Ofte stilte spørsmål om amming

Amming Barseltid

Ofte stilte spørsmål om amming

Har du mange spørsmål når det kommer til amming? Da er du ikke alene. Amming kan by på mange spørsmål og kanskje du finner svar på noen av dem her.

Amming er et stort og viktig tema for en nybakt mamma. Om du fullammer barnet ditt, så vil store deler av døgnet gå til dette mens minsten er liten.

Spesielt første dagene etter fødselen og når ammingen har fått sitt startskudd, kan mange spørsmål dukke opp underveis. Disse spørsmålene er det viktig at du stiller og finner svar på. Sitter du inne med flere ubesvarte spørsmål, kan frustrasjon og usikkerhet bygge seg opp.

For noen går ammingen knirkefritt fra første stund, mens andre har behov for støtte, veiledning, informajon og hjelp. Husk at ingen spørsmål er dumme og spør om hjelp når du føler for det. Benytt deg feks av oppholdet på barsel og helsestasjonen til å stille spørsmål om amming. Da kan barnepleier, jordmor eller helsesøster veilede deg sammen med minsten.

Lykke til!

AmmingFOTO: Privat (C)

 Hvordan vet jeg at barnet får i seg nok melk?

Hvor mye melk barnet får i seg under et ammemåltid kan man ikke se direkte, ved mindre barnet veies før og etter måltidet. Du kan også pumpe brystene dine for å se hvor mye melk du får ut, men husk at barnet vil tømme brystene dine bedre enn en pumpe.

Å veie barnet før og etter måltid, kan du gjerne gjøre en gang i blant om du er usikker på om barnet får i seg tilstrekkelig med melk. Utover dette kan man ikke gjøre dette ved hvert måltid, da man kanskje ikke har tilgang til vekt og det er slitsomt. Har du fått et frisk og fullbårent barn, samt at barnet får tilbud om bryst regelmessig gjennom døgnet, så skal du stole på at barnet får i seg tilstrekkelig med melk gjennom fullamming.

Andre sjekkpunkter du kan se etter er blant annet:

  • Om barnet har flere våte bleier daglig. Antall våte bleier øker etterhvert som melkeproduksjonen kommer igang.
  • Avføringens farge. Først har barnet den mørke og seige beken. Etter hvert som melkeproduksjonen din kommer i gang, samtidig som barnet får i seg råmelk, vil avføringen blir lysere, gulere og mer tyntflytende.
  • Kanskje du hører at barnet svelger under ammeøkten?
  • Pipler eller lekker det melk ut av brystene dine? Da vet du at brystene inneholder melk.
  • Barnet skal også etterspørre og die regelmessig, gjerne hver 3.- 4. time eller oftere den første tiden etter fødselen. Om natten kan det gå litt lengre tid mellom ammeøktene.
  • Virker barnet fornøyd og faller til ro etter ammeøkten?
  • Dier barnet effektivt eller har barnet mange og lange pauser under ammeøkten?

I tillegg blir barnets vekt kontrollert før hjemreise fra sykehuset, og videre regelmessig på helsestasjonen. Er du i tvil om barnet får i seg nok morsmelk, så ta en tur på helsestasjonen for en vektkontroll av barnet. Kanskje dette kan roe deg ned og lette litt på bekymringene dine som nybakt mor?

Med tiden vil du bli bedre kjent med barnet ditt og barnets måltidsrytme.

RiktigsugetakFOTO: Privat (C)

Har barnet riktig sugetak?

Er du usikker på om barnet har riktig sugetak, så spør om ammehjelp etter fødselen. Du kan spørre om ammehjelp på barselavdelingen og på helsestasjonen etter hjemreisen.

Noen barn hekter seg rett på brystet med riktig sugetak fra første stund, mens andre barn trenger litt trening før sugetaket er på plass. Hvordan brystet og brystknoppen din er utformet spiller også en rolle. Har du for eksempel flate og lite avgrensede brystknopper, kan det være vanskelig for barnet å få skikkelig tak og/ eller vakuum. Er du en av dem som har slike bryst, så ikke fortvil da det finnes flere hjelpemidler som kan lette ammingen.

Noen sjekkpunkter for at barnet skal få et godt sugetak er:

  • Barnet skal gape høyt før han eller henne hektes på brystet. Målet er at barnet skal få mye bryst inn i munnen.
  • Barnet skal ligge tett inntil deg, gjerne magen sin mot magen din (i de ammestillinger dette går an). Unngå å ha for mye tepper og lignende mellom deg og barnet.
  • Barnet skal ikke ligge å dra i brystknoppen under ammingen, da ligger barnet for langt unna brystet ditt.
  • Barnets over- og underleppe skal være brettet utover. Noen barn kan for eksempel suge inn underleppen sin og dette er ikke så hensiktsmessig.
  • Finn en komfortabel ammestilling. Bruk evt en pute under barnet, slik at barnet kommer på nivå med brystet. Du kan også bruke puter under armene dine eller i ryggen, så du slapper godt av. Har du store og tunge bryst, kan du også bygge opp under brystet med en klut og lignende.
  • Hvordan ser brystknoppen ut etter ammeøkten? Er den rund, spiss eller klemt flat på en av sidene. Brystknoppens form etter en ammeøkt kan si noe om barnets sugetak. Er brystknoppen spiss og flat, har kanskje barnet sugd for langt ut på knoppen og må lengre inn på brystet neste gang. Fortsetter barnet å suge langt ut på brystknoppen vil du mest sannsynlig bli sår og det må vi unngå så langt det lar seg gjøre. Brystknoppen skal optimalt være rund og struttende etter ammeøkten.
  • Når barnet har et godt sugetak og dier effektivt, skal du kunne se at musklene i kinnet opp mot ørene jobber. Barnet skal feks ikke ha smilehull.

SårebrystknopperFOTO: Privat (C)

Hvorfor blir jeg sår på brystknoppene?

Det er flere årsaker til at du kan bli sår på brystknoppene. De aller fleste kvinner vil oppleve noe sårhet i starten av ammeperioden, da brystet blir belastet ved at barnet dier hyppig. Den vanlige sårheten man kan oppleve i starten av ammeperioden skal ikke utvikle seg til sterkere smerter eller sår. Denne sårheten skal gradvis gå over, gjerne etterhvert som melkeproduksjonen kommer i gang.

Andre årsaker til sårhet kan for eksempel være feil sugetak hos barnet, stramt tungebånd eller sopp. Lurer du på om barnet har riktig sugetak, er det viktig at du spør personalet på barselavdelingen om hjelp. Oppstår det senere kan du for eksempel spørre helsesøster på helsestasjonen.

Du kan lese mer om stramt tungebånd HER.

I mange tilfeller er det små justeringer som skal til før barnets sugetak blir riktig og du unngår videre sårhet.

Har du blitt sår på brystknoppene er det spesielt viktig med god håndhygiene, slik at hendene dine ikke overfører bakterier til brystet. Vask eller sprit hendene før du ammer eller rører brystene. Du kan også bruke morsmelk og brystsalve, for å forebygge eller behandle sårheten.

Når vil melkeproduksjonen komme i gang?

I løpet av den første uken etter fødselen, vil melkeproduksjonen starte hos de aller fleste. For at melkeproduksjonen skal komme i gang, må barnet die hyppig og regelmessig på begge bryst dagene etter fødselen.

Du kan lese mer om når melkeproduksjonen kommer i gang HER.

BrystsprengFOTO: Privat (C)

Hva er forskjellen på brystspreng og melkespreng?

Brystspreng er noe du kan oppleve før melkeproduksjonen kommer i gang. Brystsprengen kommer gjerne et par dager eller i løpet av første uken etter fødselen. Da blir brystene dine harde og ømme.

Når du har brystspreng er ikke brystene fylt med melk, de er nå hovne og gjør seg klare til å produsere melk. Sprengen kan for noen kvinner oppleves vondt og ubehagelig. Sprengen vil gå over etter et par dager. Varme omslag og dusj kan virke lindrende mens sprengen pågår.

Du kan lese mer om brystspreng HER.

Melkespreng komme etter at melkeproduksjonen har kommet i gang. Når du opplever melkespreng er brystene dine fulle av melk. Sprengen letter ved at barnet dier for eksempel.

StoresmåbrystFOTO: Privat (C)

Vil store bryster produsere mer melk enn små bryster?

Brystets størrelse har lite å si når det kommer til melkemengde og produksjonskapasiteten.

Under svangerskapet og tiden etter fødselen vil brystene dine utvikle og tilpasse seg til den jobben de skal gjøre. Små bryst vil for eksempel vokse seg større, slik at brystet kan lagre melk mellom ammeøktene.

Jeg er brystoperert, kan jeg amme?

Mange kvinner kan amme selv om de har gjennomgått en brystoperasjon, men hvordan type brystoperasjon du har gjort vil ha betydning.

Har du lagt inn et implantat, vil amming mest sannsynlig gå helt fint. Under et slikt inngrep har ikke brystknopp, melkeganger og lignende blitt påvirket. Etter et slikt inngrep kan noen kvinner oppleve at lagringskapasiteten i brystet blir noe mindre. Du kan for eksempel oppleve melkespreng raskere.

Brystoperasjoner som har påvirket større deler av brystet kan vanskeliggjøre ammingen. Brystløft eller -reduksjon er eksempler på slike inngrep. Da kan brystknoppen ha blitt flyttet på og melkeganger og/ eller brystvev blitt påvirket. I slike tilfeller kan du forsøke å amme, men det er ikke sikkert at det kommer ut noe melk og kommer det melk, kan melkeproduksjonen bli for lav til å fullamme barnet.

Når du har gjennomgått en brystoperasjon, har mest sannsynlig den som har operert deg gitt informasjon om mulighetene for amming senere i livet.

Uansett, du kan alltid forsøke å amme og om det ikke blir fullamming kan du for eksempel koseamme ved siden av å gi barnet morsmelkerstatning.

Det er viktig at du informerer personalet på føde- og barselavdelingen på sykehuset om du har gjennomgått en brystoperasjon tidligere i livet. De kan gi deg gode tips og råd når du skal i gang med amming etter fødselen.

SpørsmålammingFOTO: Privat (C)

Kan barnet få smokk?

Noen gir barnet smokk med en gang, mens andre venter eller ønsker ikke at barnet skal få smokk i det hele tatt.

Det anbefales at dere venter med å introdusere smokk til melkeproduksjonen er godt i gang og ammingen etablert. Det kan gjerne ta noen uker.

Gir du barnet smokk før ammingen er etablert, kan barnet bli sugeforvirret eller få dekket sitt sugebehov gjennom smokken. Den første tiden etter fødselen skal barnet få tilbud om brystet, så melkeproduksjonen kommer i gang.

Ønsker du allikevel at barnet skal begynne med smokk kort tid etter fødselen, er det viktig at barnet dier regelmessig og effektivt på begge bryst før smokken tilbys.

AmmingmatFOTO: Privat (C)

Er det noen matvarer som kan påvirke barnet og som jeg bør unngå mens jeg ammer?

Du har sikkert hørt at matvarer som for eksempel løk, hvitløk, erter, jordbær eller bønner kan gi barnet vondt i magen.

Listen er sikkert lang over matvarer du bør unngå, mens man ammer.

Denne kunnskapen om at noen matvarer kan gi magevondt hos minsten, hadde et større fokus før i tiden.

Nå kan du spise egentlig hva du vil, men selvfølgelig med måte. Kostholdet ditt under ammeperioden skal være variert, sunt og næringsrikt. Kroppen din bruker mye energi på å produsere melk og barnet ditt vil ha stor nytte av at du spiser sunne matvarer.

Du skal selvfølgelig unngå alkohol og narkotika. Et begrense inntaket av koffeinholdige produkter er også anbefalt, og enkelte legemidler skal helst ikke kombineres med amming.

Det finnes også en liste over noen matvarer ammende bør unngå på matportalen.no

Du finner denne listen ved å trykke HER (Helsedirektoratet, 2017).

Opplever du at det er en sammenheng mellom en matvare du spiser og uro hos barnet, så kan du kanskje forsøke å kutte ut denne matvaren.

Det er jo noen barn som ikke tåler at mamma spiser enkelte matvarer under ammeperioden. Mistenker du dette, så spør om råd på helsestasjonen.

Litteraturliste

Helsedirektoratet. (2017). Ammende. from http://www.matportalen.no

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: