Hvordan starter fødselen?

Hvordan starter fødselen

Har fødselen min startet nå eller er det for tidlig enda?

Les mer om hvordan en fødsel starter, de ulike fødselsfasene og hvilke tegn du skal se etter. Fødselen blir delt inn i ulike faser. De ulike fasene har forskjellige kjennetegn og skal på en måte gi en forklaring eller beskrivelse på hvor du befinner deg i fødselsforløpet.

Fasene kan være tydelig adskilt fra hverandre, de kan skje samtidig og andre ganger sklir de litt over i hverandre og det kan være vanskelig å skille dem.

Du har kanskje hørt om begrepene latensfasen og åpningsfasen?

Videre har du også faser som heter modningsfasen, den aktive fasen, nedtrengningsfasen, overgangsfasen, utdrivningsfasen, pressefasen og etterbyrdsfasen.

Det finnes sikkert enda flere faser og ulike navn som beskriver samme fødselsfase.

Som du sikkert skjønner så er det mange begreper å holde styr på og det er lett å bli litt forvirret av alle navnene på de ulike fasene.

Mobil

Finnes det en ”bruksanvisning” på fødselsforløpet?

Du ønsker deg sikkert en spikret bruksanvisning på hvordan din fødsel vil bli.

Kanskje du lurer på:

  • Hvilken dag og klokkeslett fødselen din begynner?
  • Om du skal reise inn til fødeavdelingen nå eller om det er for tidlig?
  • Hvor lang tid fødselen din vil ta?
  • Hvor vondt det vil gjøre eller hvordan du vil oppleve og takle riene?
  • Kommer det til å oppstå noen komplikasjoner?
  • Kommer jeg til å revne mye under fødselen?

Du kan lese mer om fødselsrifter HER.

Dette er kanskje bare noen få av mange spørsmål som svirrer rundt i hodet ditt når du nærmer deg terminen.

Og ja, det hadde jo vært fint å få svar på noen av disse spørsmålene i forkant av fødselen, men kanskje ikke alle? Eller hva tenker du?

Det er ikke vanskelig å forstå at en bruksanvisning hadde vært greit på en del ting.

Bruksanvisningen kunne for eksempel fortelle deg når du skal ta kontakt med fødeavdelingen, når det er tid for å reise inn til sykehuset, når åpningsfasen begynner eller når barnet blir født.

Da hadde du jo hatt noe konkret å forholde deg til og noe du kunne ha notert deg i kalenderen.

Vi liker gjerne noen konkrete holdepunkter, kanskje fordi noe konkret kan gi oss mer trygghet og forutsigbarhet?

Men slik er jo ikke en fødsel, vi kan ikke svare på disse spørsmålene med sikkerhet i forkant av fødselen.Det vi kan gjøre noe med er å kartlegge risikofaktorer, være tilstede og observere det som skjer underveis i fødselsforløpet. Under en fødsel vil jordmor og evt lege gjøre fortløpende vurderinger, forberede og sette inn tiltak om det er nødvendig.

Vi kan jo tenke oss at en fødsel er jo en fødsel og vi har mye kunnskap om fødsel generelt.

Men det vi også må ta i betraktning er at alle kvinner føder forskjellig og bruker ulik tid på denne prosessen. Så det er dessverre ingen fasit.

For eksempel kan en kvinne som får flere barn, oppleve å ha ulike fødsler med hvert av barna.

Det at vi ikke helt vet eller kan gi et konkret svar på hvordan din fødsel vil bli, er kanskje en av grunnen til at man er ekstra spent og kanskje gruer seg litt til fødselen i forkant. Det er kanskje ditt første barn, som betyr at du aldri har opplevd eller vært igjennom en fødsel før, og selv om du har født før så vet du jo ikke hvordan denne fødselen vil bli med sikkerhet.

En mager trøst er at mange andre har gjort det før deg og kvinner velger å få flere barn.

Løsningen på den manglende bruksanvisningen er at du får informasjon av jordmor på svangerskapskontrollene, kanskje leser litt selv, går på fødselskurs og ringer inn til fødeavdelingen når behovet melder seg.

Også må du stole på kroppen din, stole på at kroppen din kan føde og vil klare dette med glans. Skal du kunne stole på kroppen din, så må du også tørre å slippe opp litt på kontrollen du egentlig ønsker å ha. Du klarer nemlig ikke å ha kontroll på alt som skjer med kroppen under en fødsel. Kroppen din er sterk og styrer mye av dette selv.

Du kan jo kanskje forsøke å tenke at dette er fantastisk, at kroppen din er fantastisk som klarer nettopp dette.

Pike

Et lite mysterium

Det er faktisk et lite mysterium hvorfor noen kvinner føder lett som ingenting, mens andre strever mer.

En liten kvinne kan føde et stort barn på kort tid, mens hos andre kan dette ta vinter og votter.

Andre kvinner kan ha en lang latensfase, men når fødselen først gir gass, så blir barnet født raskt. Hos noen går fødselen trådt og langsomt, men hos andre går fødselen lynraskt.

Det er en stor variasjon blant fødsler og vi jordmødre må ta utgangspunkt i hver enkelt kvinne som skal føde. Rett og slett fordi det er ingen fødselsfasit.

Og dette er kanskje en av grunnen til at vi jordmødre utvikler en stor ydmykhet ovenfor faget, da vi stadig blir overrasket over hvor forskjellig kvinner føder.

Så hvordan starter fødselen

Selvom en fødsel kan beskrives gjennom mange ulike faser, så kan vi gjøre det litt enkelt å kalle den første fasen for latensfasen. Denne fasen kan også kalles for modningsfasen og den kan vare over flere timer eller dager. Det er nå kroppen din modnes og gjør seg klare til fødsel.

I denne fasen kan du oppleve uregelmessige rier og riene kan stoppe opp en stund, før de begynner igjen. Riene kan være korte og det kan gå mange minutter mellom dem. Du kan ha søvnløse netter, bli sliten og ikke helt forstå om fødselen skal starte nå eller om noen timer. Du kan også bli løs i magen og fly ofte på do.

For noen kan latensfasen vare over flere dager, litt sånn av og på, mens for andre kan fasen vare over en kortere tid. Noen vil oppleve at denne fasen er smertefull, lang og utmattende. Du kan bli sliten av søvnløse netter og masete rier. Så har vi kvinner som ikke kjenner noe særlig til denne fasen.

Igjen har vi store individuelle forskjeller blant kvinner. Latensfasen kan ha et ulikt forløp og kvinner opplever den forskjellig.

Det er jo kanskje litt urettferdig at latensfasen opptrer så forskjellig fra kvinne til kvinne. De fleste kunne jo sikkert tenkt seg den latensfasen som man ikke merket så mye til.

Hvorfor latensfasen forløper så forskjellig har vi ikke noe godt svar på og det er kroppen din som bestemmer hvordan denne fasen blir.

Rier

Lange fødselshistorier

Har du hørt historier fra andre kvinner om at deres fødsel varte over flere dager?

En fødsel kan gjerne oppleves lang om du har en strevsom latensfase, som varer over flere dager. Legger kvinnen sammen varigheten av både latens- og åpningsfasen, da kan fødselen har vart i over flere dager.

Men sånn egentlig, så regner vi fødselslengden fra når du har fire centimeter mormunnsåpning og regelmessige rier frem til barnet er født. Vi tar ikke med latensfasen i selve beregningen av fødselens lengde. Latensfasen vil omtales som en egen fase med en egen tid.

Noen tips til latensfasen

Du kan dessverre ikke helt bestemme hvor lenge kropp din skal bruke på latensfasen. Det du kan gjøre noe med er å tilrettelegge slik at fasen kan oppleves best mulig.

Det er ikke nå du skal ordne ferdig barnerommet, dra ut på shopping eller vaske huset. Da står du i fare for å bli helt utslitt før fødselen begynner. Nå bør du prioritere deg selv og forberede deg til fødselen.

Du kan for eksempel tilføre kroppen din næringsrik mat og væske, forsøke å slappe av mellom riene, ta en varm dusj for å lindre smerten, få massasje, bruke varmeflaske over smertefulle steder på kroppen eller drive med avspenning. Nå kan du også forsøke å øve på en rolig pust gjennom riene.

Det er også lurt å veksle mellom aktivitet og hvile. Noen syns det er smertelindrende å bevege seg.

Du kan lese mer om smertelindring uten medisiner HER.

Du skal også sette av tid til å kjenne etter om barnet beveger seg i magen som normalt. Dette kan være litt mer utfordrende å kjenne nå som riene har begynt. Barnet har jo den siste delen av svangerskapet fått mindre plass i magen og bevegelsene har kanskje endret seg fra tydelige spark til mer åling. I tillegg blir magen din hard fordi livmoren din strammer seg når du har rier og dette gir også mindre plass til barnet, da livmoren svøper seg tett rundt barnet.

Da kan du forsøke å kjenne etter bevegelse i riepausen. Du vil gjerne ha litt lengre pauser mellom riene i latensfasen.

Mellom riene vil livmoren slappe av, magen blir bløtere og barnet får bedre plass til å bevege seg. For å få barnet til å bevege seg kan du gjøre tiltak som å rugge litt på magen, drikke noe søtt eller kaldt. Det kan også være fint å legge seg ned på sofaen for eksempel, også rette fokus på barnet i magen og om barnet beveger seg.

Har du kjent mindre liv fra barnet eller er bekymret, da skal du ta kontakt med fødeavdelingen.

Girlpower

Slimpropp og fostervann

I denne fasen kan vannet eller slimproppen gå. Slimproppen bryr vi oss ikke så mye om, men ved at den går kan det bety at det skjer noe med livmorhalsen din og det er positivt i denne fasen av fødselen, om du er innenfor termin.

Innenfor termin vil si fra og med svangerskapsuke 37 til 42. I disse svangerskapsukene er det normalt at barnet blir født. Barnet er rett og slett klar for å komme ut til den store verden.

Fødselen starter gjerne med vannavgang eller rier. Det er litt mer vanlig at fødselen starter med rier, enn at ”vannet går” først.

Noen opplever at ”vannet går” også tar det litt tid før riene starter, mens hos andre starter riene kort tid etter at vannet har gått.

”Går vannet” trenger dere ikke rase ut i bilen, også kjøre i all hastverk til fødeavdelingen, slik man ser på film. Dere skal heller beholde roen og kontakte fødeavdelingen. Jordmor på fødeavdelingen vil spørre deg noen spørsmål og vurdere om dere kan bli hjemme litt til eller skal ta turen til fødeavdelingen. Skal dere dra inn til fødeavdelingen, så husk å ta med svangerskapspapirene dine.

Ta på deg et bind, så vi på fødeavdelingen kan observere hvordan fostervannet ser ut. Vi er også litt opptatt av om barnets hode er festet i bekkenet ditt når vannet går. Dette undersøker jordmor på svangerskapskontrollen når du nærmer deg termin. Det kan være greit at du får med deg denne informasjonen, om fødselen din skulle begynne med vannavgang.

Går det for lang tid fra da vannet gikk og riene ikke begynner, kan fødselen bli igangsatt. Når fødselen eventuelt skal bli igangsatt etter en vannavgang har vi egne prosedyrer på og lege blir involvert i fødselen din. Hvis fødselen din blir igangsatt, da får kroppen din litt starthjelp med noen spesielle legemidler, slik at riene kan starte.

Utflod, slim og tegningsblødning

Du kan også oppleve å få økt utflod når du nærmer deg fødselen. Det kan komme slim og slimet kan være litt blodtilblandet. Når slimet eller utfloden er blandet med litt blod kaller vi dette for tegningsblødning. Det betyr at livmorhalsen din modnes, blir mykere, kortere og kanskje har begynt å åpne seg. Da kan små blodkar i livmorhalsen sprekke og derav kommer det litt blod. Du kan for eksempel se blodspor i bindet eller på toalettpapiret når du tørker deg. Dette er helt normalt.

Kommer det større mengder med friskt blod eller blodklumper, da må du kontakte fødeavdelingen.

Livmorhalsen og mormunnen har før du kommer i denne fasen en konsistens som nesetippen din. Under latensfasen vil livmorhalsen og mormunnen blir mykere, kortere og mer tøyelig.

Livmorhalsen blir gradvis kortere og mormunnen vil åpne seg. Livmorhalsen din skal gå fra rundt 3- 4 cm lang, til å bli helt flat som en pannekake. Så vil mormunnen gå fra lukket til 4 cm åpning.

Når vi tenker over hvor mye som skjer i kroppen din i denne fasen, så må kroppen få lov til å bruke timer og dager på dette. Det er en stor forandring. Det er blant annet fødselshormoner og rier som bidrar til denne forandringen.

Du kan lese mer om livmorhalsen HER.

Gravid

Barnet forbereder seg også til fødselen

Når du nærmer deg termin, vil barnet også legge seg godt til rette for å gjøre seg klar til fødselen. Barnet legger seg stort sett med hode vendt nedover i bekkenet ditt og om det ikke er festet i bekkenet ditt, så vil det gjerne feste seg nå som følge av riene som presser barnet nedover.

Du har kanskje hørt om at magen synker litt på slutten av svangerskapet og at dette kan være et tegn på at fødselen snart kan skje.

Magen synker litt når barnet legger seg med hodet nedover i bekkenet. Når barnet ligger slik kan du også føle på nedpress, du kan bli litt ekstra øm nederst i magen og kanskje du må på do oftere enn før, fordi barnet klemmer på urinblæren din.

Under latensfasen vil riene gradvis bli sterkere, komme oftere og bli lengre på vei mot åpningsfasen.

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: