Bli bedre kjent med babyen din

Bli bedre kjent med babyen din Barseltid

Bli bedre kjent med babyen din

Barnet er født og nå begynner tiden hvor dere skal bli kjent med den lille.  Den første tiden etter fødselen er det lurt å få ro, sov gjerne på dagen mellom slagene, ikke ha så mye besøk, bruk tid sammen og kanskje det er lurt å være minst mulig på mobil, data og lignende. Den nyfødte kan jo ikke snakke og er derfor helt avhengig av at dere som forelder ser og tolker barnets signaler og kroppsspråk for å imøtekomme den lilles behov.

Alle barn er forskjellige og det er ingen fasit på hvordan du skal imøtekomme ditt barns behov. Som forelder må dere forsøke å lese, tolke, prøve og feile på veien mot å forstå. Jeg vet om mange som kunne ønske at barnet kom med både klokke og bruksanvisning, men det gjør de jo ikke. Det er ikke alltid like enkelt å vite hva barnet vil eller mener til enhver tid og dette vil de fleste foreldre oppleve og erfare. Så ja, det er helt normalt å føle på både frustrasjon, utilstrekkelighet, tilfredshet og stor glede underveis i ”bli kjent prosessen” med barnet.

I dette innlegget skal Jordmornytt skrive om barnets signaler og behov etter fødselen. Kanskje denne kunnskapen kan bidra til at dere blir mer forberedt og forstår barnet bedre?

Men husk, uansett om dere har barn fra før eller lest mye i forkant av fødselen, så er det helt normalt å føle på en usikkerhet, ett behov for støtte, hjelp, forståelse og bekreftelse når barnet først har kommet til verden.

Vanlige spørsmål kan for eksempel være om barnet kan sove slik eller slik, hva med samsoving, har barnet riktig sugetak, hvordan bader vi barnet, holder barnet på best mulig måte, bleieskift eller er barnet fastspent riktig i bilstolen?

Disse spørsmålene skal dere som foreldre fortsatt stille så ofte dere bare vil. Ingen spørsmål er dumme og kanskje svarene dere får vil styrke deres trygghet eller mestringsfølelse på veien inn i den nye tilværelsen som småbarnsforeldre?

En fellesnevner for de fleste foreldre er et sterkt ønske om å gi barnet sitt mye kjærlighet og omsorg. Det nyfødte barnet er så verdifullt for dere, alt handler om den lille og man kan kanskje bli engstelig for å gjøre feil?

Bruk tiden på barsel til å få veiledning og informasjon av personalet der. På barsel jobber både jordmor og barnepleier. Gynekolog, anestesilege eller barnelege kan også kontaktes ved behov.

Babymedlue

Barnet flytter ut av ”hybelen” sin

I mors mage ligger barnet inne i livmoren. Livmoren har vært barnets ”hybel” i rundt 40 uker. Inne i livmoren har barnet vært omringet av fostervann, der har det vært trangt, varmt og trygt.

Så blir barnet født til verden og skal starte livet i mye større omgivelser. Utenfor livmoren er det både lyst, åpent, kaldt og høye lyder. Overgangen fra livet inne i mors mage til den ”store verden” er en omstillingsprosess for barnet og det skjer mye i den lille kroppen på kort tid. Barnet begynner for eksempel å puste selv, skal ta til seg næring via munnen, begynner med bleie og klær.

Livet i livmoren høres kanskje litt ukomfortabelt ut, men barnet har vært vant til dette livet og har opplevd det som trygt. Etter at barnet er født og den første tiden etter fødselen forsøker vi faktisk å tilstrebe noe av det sammen miljøet for barnet.

Barnet liker for eksempel å ha hudkontakt med foreldrene sine. Da vil barnet få varme og trygghet, høre dine hjerteslag, pust og stemme. Når du har barnet tett inntil deg er det også enklere å oppfatte barnets signaler tidlig før det går over til urolighet eller gråt. Barnet opplever trygghet hos dere, vil bli roligere og gråte mindre.

Forsøk derfor å ha mye direkte hudkontakt med barnet, uten for mye påkledning eller tepper i mellom dere. Barnet kan ha på bleie og et ullteppe eller dyne over seg. Din kropp gir varme til barnet og vil du kontrollere at barnets temperatur er behagelig kan du for eksempel kjenne i barnets nakke om det er for varmt eller for kaldt.

Breastcrawling

Etter at barnet er født legges barnet på mors bryst. Barnet er våkent og begynner å søke mot brystet. Allerede få minutter etter fødselen kan dere begynne å observere barnets unike kroppsspråk, signaler og instinkter. Barnet kravler seg mot brystet og gjennomgår ni faser. Det er dette vi kaller breastcrawling.

Under de ni fasene vil barnets sanser aktiveres, sugerefleksen bedres og fremmer mors tilknytning til barnet. Vi som står på sidelinjen kan kanskje bli litt utålmodige og vil hjelpe barnet på eller mot bryst, men nå skal vi stå med hendene på ryggen og kun observere hvor flott naturen har ordnet dette. Barnet skal få god tid på seg til å finne brystet. De ni fasene kan faktisk ta opptil en til to timer og selv etter to timer er det ikke alle barn som lykkes med første amming. Dette går helt fint og da forsøker man igjen litt senere. For eksempel kan epidural redusere barnets bevegelighet i nakke og tunge første tiden etter fødselen og første amming kan skje litt senere.

Under de ni fasene vil barnet blant annet ta sitt første skrik, slappe av, bevege seg, kravle, krype, åpne øynene, gjøre tungebevegelser, få økt spyttproduksjon, gripe brystet med hendene, slikke på brystet, die og falle i søvn tilslutt. Barnet sover noen timer og henter inn energi til neste ammeøkt (Healthychildrenproject, 2013).

Dagene videre

Det første døgnet etter fødselen kan barnet være rolig og sove mye mellom amme-/ måltidsøktene. Barnet vil våkne regelmessig for mat, men ellers falle til ro. Barnet er slitent etter fødselen og lader batteriene. Da bør dere som foreldre også forsøke å slappe godt av sammen med barnet. Fødselen har krevd mye energi og gitt mange inntrykk, så nå er tiden inne for at alle tre roer helt ned. Noen kvinner er veldig slitne etter fødselen, mens andre har fortsatt mye adrenalin i kroppen og føler seg plutselig veldig opplagt eller litt urolig. Forsøk allikevel å roe ned.

Spedbarn sover generelt mye den første tiden. Søvnen er viktig for barnets utvikling, modning, vekst og hvile (RBUP, 2015).

Etter det første levedøgnet opplever dere kanskje at barnet våkner mer til. Barnet kan for eksempel etterspørre mer mat, amme hyppigere, få et økt sugebehov, ønsker nærkontakt og kan gi fra seg mer lyd. Barnet kan våkne regelmessig hver 2.- 4. time for mat for eksempel, men dette kan variere. Den første tiden er det viktig å amme ofte slik at melkeproduksjonen kommer i gang og det bør ikke går mer enn rundt 4 timer mellom hver ammeøkt. Noen ganger vil barnet ha mat før det har gått fire timer, mens andre ganger kan det gå litt lengre tid. Barnet styrer dette selv. Tegn til sult kan for eksempel være tungebevegelser, hender opp til munnen, smatting, bevegelse av hodet eller øynene, lage lyd, uro eller gråt.

Føtter

For å roe ned barnet kan du for eksempel forsøke å ta barnet inntil deg, gjerne hud til hud, snakk eller syng rolig, du kan samle barnets hender og føtter inntil barnets kropp, svøpe barnet inn i et teppe, legge barnet til brystet, skifte bleie om det er nødvendig og lignende. Forsøk å holde roen og ha tålmodighet. Pappaen kan være til god hjelp og støtte her. Etter endt ammeøkt syns kanskje mammaen det hadde vært godt med hvile og pappaen kan for eksempel ha hudkontakt med barnet, skifte bleie, bysse, gi smokk, synge eller snakke med barnet. Ønsker du å kombinere smokk med amming anbefales det at ammingen og melkeproduksjonen er godt i gang først så ikke barnet blir sugeforvirret eller får sitt sugebehov dekket av smokken når barnet egentlig burde blitt lagt til brystet.

Den første tiden er det viktig at dere hjelper og er gode mot hverandre. Å få et spedbarn er en overgang for mange. Barnet skiller for eksempel ikke mellom dag og natt som kan by på lite, endret eller avbrutt søvn for foreldrene. Dette kan være en utfordring for mange. Her er det viktig at dere forsøker å sove eller hvile litt på dagen mens barnet sover.

Det er helt normalt at barnet gråter i perioder. Kanskje barnet er sultent, har vondt i magen, er trøtt, har full bleie, vil ha nærhet, er for varm eller kald? Det er ikke alltid like enkelt å vite hva barnet vil, så her må dere prøve dere frem.

Bare vent, dere som forelder vil bli eksperter på deres eget barn. Tolking av barnets kroppsspråk og signaler eller forstå hva barnet trenger eller ønsker nå vil bli enklere med tiden.

Sove sammen med barnet

Som nybakt mor utvikler du sterke morsinstinkter som bidrar til at du er veldig var og oppmerksom på barn ditt selvom du sover. Allikevel er det mange mødre som er bekymret med tanke på samsoving med barnet, spesielt den første tiden når alt er så nytt. Ønsker du å ha barnet i sengen mens du sover og har mange bekymringer rundt dette spør på barselavdelingen, de vil hjelpe deg til å tilrettelegge en god soveplass for deg og barnet i samme sengen. Med litt trening, støtte, tilrettelegging og hjelp så vil du kanskje oppleve samsoving som mer komfortabelt etter hvert. Det er ikke bare barnet som blir fornøyd med denne ordningen, men tenkt hvor praktisk det er når du skal amme om natten for eksempel?

Når barnet sover sammen med dere eller i egen seng ved siden av deres seng vil barnet oppleve nærhet og trygghet, høre deres pust og ta inn kjente lukter. Finn en soveløsning som oppleves trygt, er praktisk og tilpasset dere. Det er viktig at soveløsningen blir god slik at dere også sover godt om natten mellom slagene.

Så hvordan kan dere sove trygt med barnet?

Landsforeningen for uventet barnedød har utarbeidet en brosjyre om trygt sovemiljø. Denne brosjyren har du eller får du utdelt på barsel etter fødselen eller du kan finne masse god informasjon på deres hjemmeside HER.

Kort fortalt så anbefales det at barnet sover på ryggen, dette er spesielt viktig når du og din partner også sover. Årsaken til dette er at barnet ikke klarer å snu seg for å få frie luftveier om for eksempel ansiktet kommer ned i madrassen. Barnet kan sove i egen seng ved siden av deres seng eller sammen med dere i deres seng. Legg barnet i deres hodehøyde. Unngå samsoving om dere røyker, snuser, er påvirket av alkohol, sløvende medisiner eller andre rusmidler.

Barnet skal ha minst mulig oppi sengen. Kosebamser, kluter, puter og lignende skal ikke være i barnets seng. Gjenstandene kan dekke over barnets ansikt og tette for luftveiene. Barnet skal ligge på en fast madrass med egen babydyne. Temperaturen på soverommet skal være rundt 18 grader. Det går helt fint å ha et gløtt på vinduet slik at dere alle får inn frisk luft i løpet av natten, men unngå at barnet står rett under vinduet og utsettes for trekk. Tilpass barnets påkledning innendørs, barnet trenger for eksempel ikke lue inne (LUB, 2016).

Babynest

Det siste året har det også blitt veldig populært med babynest. Babynestene kommer i uttalige farger og mønstre. Noen lager dem selv, mens andre kjøper dem ferdig laget. Babynestet fungerer som en slags seng og skal kanskje forestille en livmor hvor barnet ligger godt beskyttet. Uttalelser om bruk av babynest går i retning av at det ikke anbefales. Årsaken til dette er at det kan bli for tett og dårlig lufting oppi nestet (LUB, 2017).

Litteraturliste

Healthychildrenproject. (2013). The 9 Instinctive Stages from http://www.healthychildren.cc

LUB. (2016). Trygt sovemiljø for spedbarn. from http://www.lub.no

LUB. (2017). Sørg for gode pusteforhold i senga. from http://www.lub.no

RBUP. (2015). Bli kjent med barnet ditt. from http://www.r-bup.no

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: