De vonde og vanskelige følelsene

De vonde og vanskelige følelsene

Depresjon er en psykisk lidelse som kan oppleves utfordrende, krevende og sårbart for mange. Postpartum- eller barseldepresjon er en depresjon som oppstår etter at du har fått barn. Rundt 10- 15% kvinner opplever denne type depresjon etter at de har født barn (Dahl, Hermansen, & Severinsson, 2017).

Jordmor Marthe Sandvoll Hermansen skrev om postpartum depresjon i sin masteroppgave. Med stor innsats og engasjement videreutviklet Marthe oppgaven til en artikkel som har blitt publisert i en tidsskrift.

Mye av informasjonen som deles i dette innlegget er hentet fra denne artikkelen. Ønsker du å lese artikkelen til Marthe? Trykk HER eller se link i litteraturlisten.

De vonde følelsene

En depresjon er ikke synlig for alle. Å ha en depresjon er ikke som å brekke en arm for eksempel. Når du brekker en arm får du kanskje gips og de rundt deg ser at du har vondt og vil ta hensyn. En brukket arm har en tydelig årsak og et behandlingsforløp. Når du er deprimert handler det mer om hvilke tanker og følelser du har inni deg. Det er din subjektive opplevelse av hvordan du har det. Du fremstår helt frisk på utsiden, men det som rører seg på innsiden av kroppen din er det kun de nærmeste eller kanskje ingen andre som oppdager.

Det å bli mor er for mange en stor omveltning i livet. Nybakte mødre kan føle seg sårbare, utrygge, oppleve stress og utfordringer med en nyfødt baby i huset.

I tillegg er nybakte mødre mer alene i dag enn hva de var før. Samfunnet har utviklet seg positivt på mange måter, men også blitt mer effektivt og opptatt. Vi jobber mer, har mye vi skal få gjort på fritiden og store deler av kommunikasjonen vi har med hverandre går gjerne via mobilen eller sosiale medier. Vi ser hverandre mindre og de gangene vi treffes kan kanskje terskelen være høy for å dele disse vonde følelsene.

Du, jeg og de andre forventer kanskje at overgangen til å bli mor skal være en positiv opplevelse. Du bør være lykkelig, stolt og glad for at du har fått barn. Disse forventningene gir kanskje mindre rom eller aksept for å snakke om det som er negativt, utfordrende, vondt eller vanskelig? (Humberset, 2017).

Vi skal heller ikke glemme at for veldig mange kvinner vil det å få barn føre med seg mye glede, kjærlighet og er kanskje noe av det største du vil oppleve i livet, men vi må også være åpne for at slik er det ikke for alle.

Opplever du tegn eller symptomer på depresjon så kan det være vanskelig å snakke om. Det kan til og med være utfordrende å sette ord på eller formidle det på en forståelig måte. Mange kvinner syns faktisk det er tøft å dele sin sårbarhet med andre, søke profesjonell hjelp eller akseptere at de har en depresjon (Dahl et al., 2017; Humberset, 2017).

Fight

Risikofaktorer for postpartum depresjon

Det finnes flere risikofaktorer for å få postpartum depresjon. Postpartum depresjon sees oftere hos for eksempel førstegangs- enn flergangsfødende.

Andre risikofaktorer er:

  • Mangel på støtte fra partner, venner eller familien
  • Lav sosioøkonomisk status
  • Vold i hjemmet
  • En stressende livssituasjon
  • Stoffmisbruk
  • Tidligere psykisk sykdom
  • Angst
  • Depresjon under svangerskapet som ikke har blitt behandlet (Dahl et al., 2017)
  • Rolleendring
  • Søvnmangel
  • Lite egentid
  • Ammeproblemer (Humberset, 2017)

Den negative spiralen

Forskning viser at kvinner har for lite kunnskap om postpartum depresjon. Flere kvinner var også lite forberedt på hvilke normale følelser og tanker som kunne oppstå i forbindelse med å bli mor (Dahl et al., 2017).

Etter en fødsel er det normalt å føle seg for eksempel mer sårbar enn før, du kan være overveldet, sliten eller tar lettere til tårene, også kalt barseltårer. Det er også normalt å ha følelsesmessige svingninger og reaksjoner den første tiden etter en fødsel.

Hva som skiller de normale følelsene fra en depresjon kan for eksempel være om du føler deg mer nedstemt enn vanlig, om tilværelsen din oppleves tung eller er preget av mye negativitet over en lengre periode (Fhi, 2015).

Kvinner som har eller hadde gjennomgått en postpartum depresjon beskriver at tilstanden også er preget av blant annet skam, smerte, ensomhet, angst, kaos, fortvilelse, tristhet og tap av identitet. De opplever å ha mistet kontrollen, kan få beslutningsvegring, søvnproblemer, redusert matlyst eller sliter med å finne en vei ut av den negative spiralen (Dahl et al., 2017; Humberset, 2017).

Alle disse følelsene bidrar til at kvinnen forsøker å skjule problemene sine for omverden, isolerer seg og unngår å snakke med venner, familie eller helsepersonell. Kvinnene gav uttrykk for at de var trøtte, slitne og det var vanskelig å tenke klart eller konsentrere seg. Dette kunne også være en medførende årsak til at de ikke søkte hjelp eller orket å snakke om det som var vanskelig (Dahl et al., 2017; Humberset, 2017).

Ikke nok med det….

Opplever en nybakt mor disse tingene, kan det også blir utfordrende å gi det nyfødte barnet tilstrekkelig omsorg, stimuli, oppmerksomhet og nærhet. Derav kan tilknytningen mellom mor og barn bli forstyrret av alle de vonde følelsene kvinnen opplever (Fhi, 2015).

Det var også mange kvinner som ikke visste hvor de skulle søke hjelp eller hvem de skulle snakke med. Det var en barriere å søke hjelp hos helsepersonell. Kvinnene var redde for å bli sett ned på, stigmatisert, få en diagnose, bli tilkoblet et sykehus eller at noen skulle ta fra henne barnet. De følte seg ensomme med sine vonde og vanskelige følelser (Dahl et al., 2017).

 Happydays

Å søke hjelp

Støtte og forståelse fra partner, familie og venner var viktig for at kvinnen skulle søke hjelp. Når kvinnen henvender seg til profesjonell hjelp trenger hun å bli møtt med empati, forståelse, støtte og faglig kunnskap om tilstanden. Hennes problemer må bli tatt på alvor og hun må bli møtt i den situasjonen hun befinner seg i på best mulig måte. Det er også viktig at kvinnens problemer ikke blir undervurdert (Dahl et al., 2017).

Når kvinnen søker hjelp må situasjonen først kartlegges. Kartleggingen kan for eksempel gjennomføres ved hjelp av et screeningskjema kalt EPDS (Edinburh Postnatal Depression Scale). Skjema inneholder en del spørsmål som kvinnen kan svare på selv eller i samråd med helsepersonell. Med bakgrunn i hva som kommer frem ved hjelp av dette skjema og eventuelt ytterliggere utredning, planlegges behandling og videre behandlingsopplegg (Hermansen & Mjølstad, 2015).

Når du søker hjelp hos helsepersonell kan dette for eksempel være fastlege, jordmor eller helsesøster.

På helsestasjonen kan du komme i kontakt med jordmor og helsesøster, eller du kan bestille time hos fastlegen din. Kanskje du også blir henvist til psykolog eller en annen samtaleterapeut.

Hvis du vil se nærmere på hva et EPDS- skjema er og hvordan dette skjema ser ut, så kan du trykke HER.

Behandling av postpartum depresjon kan for eksempel være samtale med helsepersonell en- til- en, samtale over telefon eller i grupper. Hva og hvordan type behandling eller oppfølging som passer best for kvinnen må vurderes individuelt.

Andre tips og råd i hverdagen:

  • Forsøk å sove på dagtid mens barnet ditt sover
  • Spis regelmessig og sunn mat
  • Forsøk å reduser dine krav og forventninger- Du er god nok!
  • Si STOPP, om hodet og tankene dine begynner å krisemaksimere ting eller situasjoner, som mest sannsynlig ikke kommer til å skje
  • Amming og nærhet til det nyfødte barnet eller partner bidrar til at kroppen din frigjør kjærlighetshormonet. Hormonet kan gi deg en følelse av velvære og avslapning
  • Gi kroppen din tid til å hente seg inn igjen etter endt svangerskap og fødsel
  • Takk ja til hjelp fra venner og familie
  • Har du en tung eller utfordrende periode som nybakt mor? Ting vil bli bedre med tiden
  • Minimer besøk den første tiden etter fødselen og prioriter hvile
  • Logg av sosiale medier og ikke sammenlikn deg med andre. Du er unik og ditt eget ideal
  • Luft dine tanker og følelser når du har behov for det til en du stoler på
  • Gå korte turer ute i naturen, daglig fysisk aktivtet gjør godt for både hode og kroppen din
  • Lag enkle middager
  • Gi deg selv små pauser gjennom dagen (Humberset, 2017)

Litteraturliste

Dahl, B., Hermansen, M. S., & Severinsson, E. (2017). Lost in a Nameless Chaos- Women´s Experiences of Postpartum Depression: A Meta- Ethnographic Study. Open Journal of Nursing, 7, 962- 977. doi: 10.4236/ojn.2017.78071

Fhi. (2015). Barseldepresjon- symptomer og skåringsverktøy. from http://www.fhi.no

Hermansen, M., & Mjølstad, B. P. (2015). Helsedirektoratets vurdering av bruk av Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) i kombinasjon med klinisk samtale som en del psykisk helsehjelp til gravide og spedbarnsfamilier. from http://www.legeforeningen.no

Humberset, K. (2017). Lene Haugsdal (39) var verdens lykkeligste under svangerskapet. Da hun ble mamma, ble alt mørkt. from http://www.aftenposten.no

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: