Fødestillinger

Fødsel og fødestilling

Hvilke fødestilling er best og kan bestemte stillinger bidra til at fødselen går raskere?

Noen kvinner oppgir bestemte fødestillinger de har tenkt på i forkant av fødselen, andre har ikke tenkt på det i det hele tatt og noen tar det som det kommer.

Det er ingen fasit her og jordmor forventer heller ikke at du skal være veldig forberedt på dette området. Allikevel kan det være lurt å ha litt kunnskaper om ulike fødestillinger da de både kan ha en positiv og negativ innvirkning på din fødsel.

Selve fødselen handler mye om å bevege kroppen. Bevegelse bidrar til god utnyttelse av din egen fødekraft. Du hjelper barnet til å rotere nedover i bekkenet og ut mot fødeselsåpningen, nemlig målet. Bevegelse kan faktisk bidra til at du får en bedre fødselsopplevelse (Walsh, 2012).

Det er viktig å være klar over at jordmor i enkelte tilfeller må bestemme hvordan fødestilling du skal innta, fordi kravet til god overvåkning av barnet er viktig. Dette kan være nødvendig om du som fødekvinne eller barnet i magen har risikofaktorer vi må følge ekstra godt med på. I tillegg må jordmoren få muligheten til å støtte perineum (mellomkjøttet) slik at fødselsrifter kan forebygges på en god måte (Spydslaug, Baghestan, Laine, Norderval, & Olsen, 2014).

Ryggleie

Ryggleie er kanskje den vanligste fødestillingen vi praktiserer i dag. Årsakene til dette kan være mange, men jeg tror selve fødesengen opptar et stort fokus på fødestuen da den ofte står sentralt i rommet.

Fordelen med fødesengen er at den kan justeres i ulike høyder slik at jordmor får en bekvem arbeidsstilling, den kan påmonteres beinholdere, håndtak og du får muligheten til å hvile deg igjennom fødselsforløpet.

Jordmor vil ofte veilede deg til fødesengen, da det er enklere å utføre forskjellige prosedyrer mens du ligger der og overvåke barnet i magen med avansert teknisk utstyr.

Skal barnet forløses ved hjelp av vakuum (sugekopp) eller tang skjer dette i ryggleie og gjerne med beina i beinholdere.

Når du ligger i ryggleie er det nødvendig å forebygge at de store blodårene i mage- og rygg regionen ikke blir klemt på grunn av livmoren- og barnets vekt. Avklemming av disse blodårene kan være uheldig både for deg og barnet. Skjer dette kan du oppleve en periode med svimmelhet, uvelhet eller kvalme, og barnet kan få redusert oksygentilførsel. Dette kan forebygges ved at du i perioder snur deg fra side til side, har en pute i ryggen eller hever ryggdelen på sengen (Backe, 2010). Dette passer jordmoren din godt på og vil i de fleste tilfeller være forbigående og helt ufarlig.

I utdrivningsfasen (når barnet skal trykkes ut), kan som nevnt tidligere beinholdere, håndtak og beinstøtter benyttes. Du kan også holde under dine egne lår mens barnet presses aktivt nedover fødselskanalen. Målet er at du skal forsøke å utnytte din trykkraft optimalt. I denne stillingen har jordmor god oversikt over perineum (Walsh, 2012).

Fødestilling

Sideleie

Sideleie kan inntas i fødesengen, på gulvet eller i en vanlig seng. Sideleie er en fin stilling både under fødselens åpnings- og utdrivningsfase. Du kan for eksempel hvile det ene beinet i beinholdet eller ha en pute/ dyne mellom knærne.

Sideleie kan for eksempel være en fin fødestilling om du har bekkenleddsmerter (Stuge, Mørkved, & Danielsson, 2014)

Visste du at bekkenets diameter blir større i denne stillingen.

Oppreiste stillinger

I oppreiste stillinger utnyttes tyngdekraften maksimalt og det vil være enklere å bevege bekkenet. Bevegelse av bekkenet bidrar til at fødselskanalen utvides og hjelper barnet til å rotere nedover (Walsh, 2012).

Du kan for eksempel støtte deg til en prekestol, partneren din eller fødesengen. I disse stillingene kan partneren din bli inkludert på en god måte. Funn fra en forskningsartikkel formidlet at partneren fikk en bedre fødselsopplevelse, de hadde følt seg mer inkludert, komfortable og deltakende (Johansson & Thies, 2015)

I utdrivningsfasen kan oppreiste stilling som for eksempel stående eller sittende fødestillinger medføre at barnet fødes raskt og trykket på perineum (mellomkjøttet) blir stort. Dette kan øke sjansen for rifter, spesielt hos førstegangsfødende (Walsh, 2012). Sittende og stående stillinger kan være fint under åpningstiden.

Under sittende stilling kan du for eksempel sitte på en bosuball som kan bidra til å utvide bekkenet ditt og barnet får bedre plass til å rotere nedover fødselskanalen (Walsh, 2012).

Knestående stilling kan inntas både under åpnings- og utdrivningsfasen. Denne stillingen kan også gi deg hvile under åpningsfasen. Du kan for eksempel lene deg over en saccosekk, mot partneren din eller en dyne.

Under utdrivningstiden vil denne fødestillingen gi jordmor god oversikt over perineum (mellomkjøttet) og perineum får et redusert press på seg fordi du står fremoverlent. I tillegg kan barnets passasje nedover fødselskanalen bli enklere da du ikke har noe trykk mot korsryggen din (Walsh, 2012).

Jordmor kan dekke over deg med et håndkle, laken eller liknende, slik at du ikke føler deg så eksponert i denne stillingen.

Fødestillinger som sideleie og oppreise stillinger kan ha flere fordeler sammenliknet med ryggleie

fødestilling

·      Redusert risiko for vakuum- og tangforløsning

·      Færre episiotomier (klipp i vaginalåpningen)

·      Færre barn blir utsatt for oksygenmangel og stress (Gupta, Hofmeyr, & Shehmar, 2012)

·      Kortere fødselsforløp

·      Redusert bruk av medisinske tiltak

·      Redusert smerteopplevelse under riene

·      Opplevelse av økt tilfredshet med fødselen (Priddis, Dahlen, & Schmied, 2012)

·      Bedre rier (Walsh, 2012)

Disse stillingen kan gi en økt risiko for rifter grad 2 og blødning over 500 ml. Økt blødningsrisiko er et usikkert funn i forskningen (Gupta et al., 2012)

Litteraturliste

Backe, B. (2010). Svangerskapets anatomi og fysiologi. In A. Brunstad & T. E (Eds.), Jordmorboka. Ansvar, funksjon ogarbeidsområde (pp. 207- 227). Oslo: Akribe.

Gupta, J. K., Hofmeyr, G. J., & Shehmar, M. (2012). Position in the second stage of labour for women without epidural anaesthesia. Cochrane Library(5). doi: 10.1002/14651858.CD002006.pub3.

Johansson, M., & Thies, L. L. (2015). Swedish fathers´ experiences of childbirth in  relation to maternal birth position: a mixed method study. Women and birth, 28(4), 140- 147. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.wombi.2015.06.001

Priddis, H., Dahlen, H., & Schmied, V. (2012). What are the facilitators, inhibitors, and implications of birth positioning? A review of the literature. . Women birth, 25(3), 100- 106. doi: 10.1016/j.wombi.2011.05.001.

Spydslaug, A. E., Baghestan, E., Laine, K., Norderval, S., & Olsen, P. I. (2014). Perinealruptur. from http://www.legeforeningen.no

Stuge, B., Mørkved, S., & Danielsson, A. (2014). Bekkenleddsmerter (symptomgivende bekkenløsning, bekkenleddsyndrom). from http://www.legeforeningen.no

Walsh, D. (2012). Evidence and skills for normal labour and birth: a guide for midwives (2nd ed. ed.). London: Routledge.

%d bloggere liker dette: