Fødselsrifter

Gravid mage

Hvor mye er det vanlig å revne under fødselen og hva gjøre vi for å forebygge fødselsrifter? Fødselsrifter eller revning under fødselen er et tema som opptar mange gravide. Kanskje du snakker med venninner, leser og søker rundt på internett om tema.

Jordmornytt anbefaler at du er litt kritisk til hva du hører av andre eller leser på internett. Dessverre så er det ofte slik at de negative og grufulle historiene blir delt fremfor de positive. Hører du en eller flere negative historier kan dette kanskje føre til at du blir mer redd og bekymret i forkant av fødselen. Søk heller informasjon hos jordmor eller gynekolog som kan mye om dette tema. Du møter for eksempel jordmor på svangerskapskontrollene.

I forkant av fødselen vil det være vanskelig å si hvor mye akkurat du vil revne under fødselen, men det du skal vite er at jordmødre og gynekologer har et stort fokus på å forebygge fødselsrifter. I Norge er vi generelt veldig flinke på å forebygge de store fødselsriftene og antall kvinner som får slike rifter under en vaginal fødsel er få.

Rundt 85 % får mindre rifter og/ eller skrubbsår i forbindelse med en vaginal fødsel. Av disse vil 60- 70 % av riftene bli sydd, mens de andre gror av seg selv (Spydslaug, Baghestan, Laine, Norderval, & Olsen, 2014). Riftene gror raskt, sytråden forsvinner av seg selv etter noen uker og de fleste kvinner opplever få eller ingen plager i etterkant.

Andelen rifter er størst hos kvinner som føder sitt første barn. Føder du igjen er sannsynligheten mindre for at du får rifter som må sys, nettopp fordi du har født før og området rundt vaginalåpningen er tøyd tidligere.

Hvor er det normalt å få rifter nedentil:

  • Rundt vaginalåpningen
  • Inni vagina/ skjeden
  • På kjønnslepper, stort sett på de indre kjønnsleppene
  • Perineum, også kalt mellomkjøttet, altså hudområdet mellom vaginal- og endetarmsåpning
  • Overflatisk muskulatur nedentil

Store rifter forekommer sjeldent

De større riftene er mindre vanlig og blir ansett som en alvorlig komplikasjon knyttet til fødselen. Det er spesielt disse riftene vi jobber hardt for å forebygge i høyest mulig grad. De største riftene involverer blant annet muskulatur rundt endetarmsåpning.

I 2015 var prosentandelen på slike rifter 1,8 % i Norge, så det vil si at få kvinner får disse type rifter under fødselen (Helsedirektoratet, MFR, & Folkehelseinstituttet, 2017).

Risikofaktorer for fødselsrifter

Flere av disse risikofaktorene kan ikke du noe for, men jordmor vil før og underveis i fødselen kartlegge hvilke risikofaktorer du eventuelt har for å få fødselsrifter. På den måten kan jordmor og/ eller gynekolog avgjøre hvilke type fødselshjelp du trenger for at rifter skal forebygges på best mulig måte.

  • Stort barn, dvs. over 4 kg
  • Stor hodeomkrets på barnet
  • ”Stjernekikker”
  • Mors alder
  • Asiatisk opprinnelse
  • Fastsittende skuldre
  • Tidligere keisersnitt
  • Førstegangsfødende
  • Tidligere større rifter rundt vaginalåpningen, dvs. rifter som har skadet endetarmsmuskulaturen
  • Fødsel ved hjelp av tang eller vakuum
  • Lang trykketid eller pressetid når barnet skal ut
  • Epidural- og spinalbedøvelse (Spydslaug et al., 2014)

Føtter

Hvordan forebygges fødselsrifter

Samarbeid og god kommunikasjon

Under trykketiden vil et godt samarbeid mellom deg og jordmoren være viktig. Jordmor vil kanskje snakke med deg tidlig i fødselsforløpet i forhold til hva som skjer når du skal trykke/ presse ut barnet. Du skal veksle mellom pressing og pusting. Kanskje du syns dette høres vanskelig ut, men det går stort sett veldig fint.

Mange er redde for at de skal være alt for slitne når de skal presse ut barnet, men dette trenger du ikke bekymre deg for. Kroppen din vil skille ut adrenalin som gir deg ekstra energi selv om du føler deg veldig sliten etter mange timer med rier, hardt kroppsarbeid og kanskje lite søvn/ hvile. Kroppen din vil hente inn krefter slik at den siste jobben kan gjennomføres, nemlig å trykke/ presse ut barnet. Det kan være at du trenger noen trykkeforsøk før du får skikkelig dreisen på det, men dette er helt normalt. Jordmor vil veilede og motivere deg underveis.

I starten av trykkefasen vil barnets hode presses frem og skli tilbake før det står i vaginalåpningen. Hensikten med dette er at vevet i vagina tøyes sakte. Når barnets hode står ytterst i vaginalåpningen vil det naturligvis sprenge og svi fordi huden er så utspilt. Selv om det sprenger og svir intens når hodet står i vaginalåpningen og du helst bare vil presse hode ut for å bli ferdig så skal barnets hode fødes kontrollert. På den måten vil vevet rundt vaginalåpningen tøyes sakte og rifter forebygges.

Jordmor vil støtte perineum/ mellomkjøttet, kanskje tøye huden rundt vaginalåpningen forsiktig og styrer hodet ved å gi deg instrukser i forhold til om du skal puste eller presse (Spydslaug et al., 2014).

Hvilke støtteteknikk som brukes har fått flere navn, du har kanskje hørt om Finskegrepet eller Ritgens håndgrep? Om det benyttes slike grep eller krummet hånd må jordmor avgjøre selv i forhold til hva hun kan best og hva som fungerer best for henne. Hele hensikten er at barnets hode skal fødes i en kontrollert fart og perineum skal støttes. Jordmor kan også legge varme kluter rundt vaginalåpningen eller olje når hodet er på vei ut. Varme kan forebygge rifter og virke smertelindrende, mens olje gir mindre friksjon slik at hodet sklir lettere ut (Aasheim, Nilsen, Reinar, & Lukasse, 2017).

Kanskje det hjelper å tenk at den intense smerten som kommer av at barnets hodet står halvveis ut av vaginalåpningen kun varer en kort stund. Når du er her i fødselsforløpet så er du snart ferdig og du skal snart få møte barnet ditt for første gang.

Fødestilling

Stort sett er det jordmor som bestemmer hvilke fødestilling du skal innta når barnet skal presses ut. Fødestillingen må gi jordmor god oversikt over perineum/ mellomkjøttet og generelt underlivet ditt. En vanlig fødestilling er ryggleie i fødeseng med eller uten beinholdere/- støtter, andre stillinger kan være sideleie eller knestående. Disse fødestillingene gir jordmor god oversikt over perineum/ mellomkjøttet og barnets fart kan styres kontrollert. Jordmor vil veilede deg i hvordan du skal presse effektivt og hvilke fødestilling du skal innta.

Kanskje dere forsøker litt ulike fødestillinger underveis for å finne ut av hva som er mest effektivt og til det beste for barnet.

Du kan selvfølgelig komme med ønsker om fødestilling som du kan diskutere med din jordmor. Du kan lese mer om ulike fødestillinger HER.

Episiotomi, også kalt et klipp

Om du får et klipp eller ikke vurderes fortløpende under trykketiden. Klipp vurderes ved for eksempel tidligere store rifter, hvis barnet må ut raskt ved feks dårlig hjertelyd, forløsning med tang/ vakuum eller hvis huden rundt vaginalåpningen er for stram slik at det ikke tøyes tilstrekkelig (Schjølberg, 2015; Spydslaug et al., 2014). Stort sett får du lokal bedøvelse før klippet legges og du vil kjenne minimalt når klippet legges fordi huden rundt vaginalåpningen er så strekt og tynn i dette stadiet av fødselen.

Vurdering og behandling av fødselsrifter

Jordmor og gynekolog klassifiserer riften med tall og bokstaver avhengig av riftens omfang, størrelse, lokalisasjon. Riftens klassifikasjon indikerer hvordan riften skal behandles og hvilken oppfølging du skal få etter fødselen.

Jordmor syr de minste riftene, mens gynekolog syr de større riftene. Du får selvfølgelig bedøvelse før riften skal sys sammen og eventuelt smertestillende medisin på barsel ved behov dagene etter fødselen. Smertelindring etter fødselen kan du lese mer om HER.

De minste riftene syr jordmor på fødestuen, mens de større riftene blir gjerne sydd på operasjonsstuen. Du vil få god bedøvelser eller evt. narkose når de største riftene skal sys. Innimellom syr gynekolog de mindre riftene også, og det skjer på fødestuen. Jordmor og gynekolog samarbeider tett slik at resultatet blir best mulig.

Giraff

De første ukene etter fødselen

De første ukene etter fødselen kan du skylle deg nedentil med vann flere ganger daglig og skifte til rent bind regelmessig. Såpe kan du bruke etter hvert når det ikke er så sårt og vondt lenger. Klapp forsiktig tørt eller du kan også for eksempel bruke hårføner. Riftene har grodd etter 1- 2 uker og sytrådene vil forsvinne av seg selv etter 1- 2 måneder. Er trådene irriterende kan du eventuelt få dem fjernet etter ca 2 uker ved behov.

Mens riftene gror så hvil deg daglig og unngå aktiviteter som sykling og ridning. Sexuallivet kan du gjenoppta når du selv føler deg klar for det.

Mat og toalettbesøk

Når det kommer til kosthold kan inntak av fullkorn, rikelig med væske, linfrø eller svisker bidra til at magen ”holdes i gang” og at du har avføring regelmessig. Noen kan også ha god nytte av for eksempel Laktulose eller Duphalac, en søt olje som vil bidra til å holde avføringen myk om du ikke har avføring på flere dager. Holdes magen i gang og avføring myk vil du kanskje oppleve mindre ubehag i underlivet når du skal på do. Spør jordmor på barselavdelingen om tips og råd hvis magen er treg eller hvis du gruer deg til å ha avføring etter fødselen (Spydslaug et al., 2014). Et annet tips du kanskje kan prøve er å ta et stykke papir på hånden, så holder du litt i mot rundt vaginalåpningen slik at du ikke opplever så mye tyngdefølelse eller trykk nedover når du har avføring (Bick & Bassett, 2013).

Holder du magen «i gang» etter fødselen og har regelmessig avføring vil dette også forebygge hemoroider eller forverring av hemoroidene. Du kan lese mer om hemoroider HER.

Frokost

Bekkenbunnen

Den første tiden etter fødselen er det helt normalt å ikke ha helt kontakt med musklene nedentil. Du opplever kanskje at det er vanskelig å knipe eller ”holde deg” om du må på do. Etter hvert som dagene og ukene går vil du få mer og mer kontakt med musklene nedentil. Det kan være lurt å begynne med å trene bekkenbunnen din allerede få dager etter fødselen eller når du føler deg klar for det.

Trening av bekkenbunnen innebærer at du strammer eller kniper sammen musklene rundt vaginal- og endetarmsåpningen. Forsøk å trene disse musklene regelmessig slik at du får tilbake en gode knipefunksjon (Bick & Bassett, 2013). Under fødselen har disse musklene blitt tøyd og strekt, du skal gi musklene tid til ”å hente seg inn igjen”, men du kan hjelpe de litt på veien ved å knipe litt hver dag. Kanskje du for eksempel kan knipe noen ganger mens du ammer?

Tegn på infeksjon

Infeksjon eller betennelse i riftene nedentil er ikke så veldig vanlig, men allikevel skal du vite hva du skal være oppmerksom på om det oppstår og da skal du selvfølgelig ta kontakt med jordmor eller lege. Er du usikker på om det er infeksjon skal du også ta kontakt. Det er bedre å ta kontakt en gang for mye enn en gang for lite om du er bekymret. Tegn på infeksjon nedentil kan for eksempel være økende smerte, hovenhet, vond lukt eller at du får feber og sykdomsfølelse (Bick & Bassett, 2013).

Ekstra oppfølging av de større fødselsriftene

I etterkant av fødselen vil du bli fulgt opp av blant annet fysioterapeut for opptrening av bekkenbunnen og gynekolog for etterkontroll. De store riftene kan føre til nedsatt knipefunksjon i de involverte musklene, men dette avhenger av riftens omfang, lokalisasjon og hvilke muskler nedentil som har blitt involvert. Nedsatt knipefunksjon i muskulaturen rundt endetarmsåpningen kan føre til ufrivillig avgang av luft og/ eller avføring. Kvinner som opplever dette vil det være viktig å følge opp da dette ikke bare vil være et fysisk eller praktisk problem, men kan også påvirke kvinnen psykisk.

Skal du ha flere barn vil du få en samtale med gynekolog i svangerskapet hvor fødselen din blir planlagt (Helsedirektoratet et al., 2017; Spydslaug et al., 2014).

Vi gjør så godt vi kan

Og til slutt, jordmødre og gynekologer gjør så godt de kan når det kommer til å forebygge fødselsrifter og sying nedentil. Allikevel kan du være så uheldig at du for eksempel får en større fødselsrift eller at stingene går opp for tidlig etter fødselen. Opplever du noe som er unormalt, noe du er usikker på eller uroer deg for når det gjelder underlivet ditt, søk hjelp. Du kan for eksempel ta kontakt med jordmor, gynekolog eller fastlege avhengig av hvor lang tid det har gått etter fødselen.

Jente

Litteraturliste

Bick, D., & Bassett, S. (2013). How to provide postnatal perineal care. from http://www.rcm.org.uk

Helsedirektoratet, MFR, & Folkehelseinstituttet. (2017). Forekomst av fødselsrifter. from http://www.helsenorge.no

Schjølberg, U. G. (2015). Fødsel: Klippe eller revne?   , from http://www.forskning.no

Spydslaug, A. E., Baghestan, E., Laine, K., Norderval, S., & Olsen, P. I. (2014). Perinealruptur. from http://www.legeforeningen.no

Aasheim, V., Nilsen, A. B. V., Reinar, L. M., & Lukasse, M. (2017). Perineal techniques during the first stage of labour for reducing perineal trauma. Cochrane Pregnancy and Childbirth Group(6). doi: 10.1002/14651858.CD006672.pub3

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: