Gravid i voksen alder

Gravid

Voksen alder i forbindelse med svangerskap og fødsel menes en alder på 38 år eller mer ved termin.

Er du 38 år eller mer ved termin, er det flere ting som må følges opp under svangerskapet og fødselen. Når vi snakker om igangsetting av fødsel vil alderen din bli tatt i betraktning om du er 35 år og venter ditt første barn, men dette tema kommer vi tilbake til litt senere.

I forhold til fødselen vil en alder på 40 år eller mer regnes som en risikofaktor. Når det er en eller flere risikofaktorer tilstede vil du og barnet i magen bli fulgt tettere opp under svangerskapet og fødselen.

Vær oppmerksom på at hvilke alder som regnes som risiko i forbindelse med fødsel kan variere fra fødeavdeling til fødeavdeling. Noen avdelinger har for eksempel 38 år som aldersgrense, mens andre har 40 år. I tillegg vil andre faktorer som for eksempel om du har født før, hvordan dine tidligere fødsler har vært og din helse under svangerskapet også bli vurdert.

Jentemedblad

Som du sikkert skjønner så har vi standardiserte retningslinjer og prosedyrer som vi skal følge og forholde oss til, men i tillegg til dette skal hver enkelt vurderes individuelt under svangerskapet og fødselen. På den måten vil du og barnet i magen få den beste behandlingen som er tilpasset dere.

Det er faktisk flere og flere kvinner som får barn etter fylte 38 år og generelt får vi barn senere enn hva vi gjorde før. I 2015 var for eksempel gjennomsnittsalderen for alle fødsler 30,6 år (Folkehelseinstituttet, 2017).

Årsaken til dette kan være mange, kanskje du ikke har funnet ”den rette”, tatt en lang utdannelse, jobbet, hatt vanskeligheter med å bli gravid, blitt skilt og blitt sammen med en annen eller følt at alt ”skal være på plass” før du setter et barn til verden, med det tenker jeg på faktorer som økonomi, trygghet i jobb, bolig, bil, partner og lignende.

Når vi snakker om gravid i voksen alder så vil en høy fødselsalder øke risikoen for komplikasjoner under svangerskapet og fødselen. Derfor vil du bli fulgt tettere opp under svangerskapet og fødselen. Komplikasjoner knyttet til høy fødselsalder kan for eksempel være økt risiko for abort, keisersnitt, svangerskapsforgiftning, vanskeligheter med å bli gravid, komplikasjoner i forbindelse med fødselen, svangerskapsdiabetes eller kromosomfeil hos barnet i magen (Folkehelseinstituttet, 2017).

Du er unik

Hvordan svangerskapet ditt blir og oppleves for deg eller hvor lang fødselen din blir og hvordan du vil oppleve fødselen er helt uavhengig din alder. Din graviditet og fødselsopplevelse er unik og alle kvinner opplever dette forskjellig. Men på grunn av alderen din vil du og ditt barn blir fulgt tettere i svangerskapet og under fødselen.

Alder regnes som en type risikofaktor i forbindelse med svangerskap og fødsel, men det finnes flere typer kriterier som også regnes som risikofaktorer. Har du eller barnet i magen en eller flere risikofaktorer betyr dette at dere skal følges tettere opp i svangerskapet, under og eventuelt etter fødselen. Hvilke andre risikofaktorer som finnes skal vi ikke snakke så mye mer om nå, men jeg ønsket å nevne det så du vet at den ekstra oppfølgingen du får opplever mange andre kvinner også.

Videre skal vi snakke om hvilke undersøkelser, oppfølging og hva du kan vente deg under svangerskapet, fødselen og tiden etter.

Oppfølging i svangerskapet

Du skal følge de vanlige svangerskapskontrollene hos jordmor eller lege igjennom svangerskapet ditt. I tillegg til rutineultralyden i svangerskapsuke 17- 19 får du også tilbud om tidlig ultralyd og fosterdiagnostikk på grunn av økt risiko for kromosomsykdom hos barnet med bakgrunn i din alder (Bioteknologirådet, 2017; Kessler, Haugen, & Blaas, 2014). Det er bestemte sykehus i Norge som driver med fosterdiagnostikk og er spesialisert på dette området.

KUB- test

Er du 38 år eller eldre ved termin får du tilbud om tidlig ultralyd og fosterdiagnostikk i tillegg til ordinær oppfølging i svangerskapet. Disse testene kalles KUB- test. KUB- test betyr kombinert ultralyd og blodprøve.

Tidlig ultralyd skjer i svangerskapsuke 11- 14, da undersøker man blant annet barnets størrelse, alder, antall barn, ser på ulike organer, det vurderes risiko for kromosomsykdom som for eksempel Down Syndrom og det undersøkes generelt hvordan barnet har det i magen.

Blodprøven blir tatt i svangerskapsuke 8- 14 og undersøker om det foreligger noe risiko for at barnet i magen har for eksempel kromosomsykdom (Bioteknologirådet, 2017; Haugen, Blaas, Braaten, & Sande, 2014).

Videre testing

Hvis det blir aktuelt med flere tester vil du bli henvist videre til dette. Det kan være tester som for eksempel NIPT- test, prøver av fostervannet eller morkaken. Slike tester kan bli aktuelt hvis det foreligger risiko eller hvis man finner en økt risiko for eksempelvis en kromosomsykdom hos barnet etter KUB- test. NIPT- test utføres fra og med svangerskapsuke 9- 11 (Bioteknologirådet, 2017; Helgeland & Hopen, 2017). Fostervannsprøve utføres etter svangerskapsuke 15- 16 og prøver fra morkaken etter svangerskapsuke 10- 11 (Bioteknologirådet, 2017; Haugen et al., 2014).

Pil

NIPT- test er en blodprøven som blir tatt av mor. Blodprøven kan gi informasjon om fosteret sitt DNA. Denne testen gir oss i dag mange muligheter, men også utfordringer, som blant annet etiske og økonomiske. Hvilke kvinner som skal få tilbud om denne testen og hvilke sykdommer hos fosteret som skal undersøkes er strengt regulert. I dag er NIPT- test godkjent som et alternativ for å undersøke bestemte kromosomavvik (Bioteknologirådet, 2017; Helgeland & Hopen, 2017).

En del jordmødre har spesialutdannelse innenfor ultralyd og kan gjennomføre ultralydundersøkelse. Utover dette skal du forholde deg til lege som har kompetanse innenfor fosterdiagnostikk. Det finnes mye informasjon på internett, men har du mange spørsmål så spør noen som jobber med dette og har inngående kunnskap om tema.

Det er viktig at du i forkant av undersøkelsene får informasjon og setter deg inn i hva som skal undersøkes, hvordan undersøkelsen utføres og hva du eventuelt kan forvente av undersøkelsen. Du kan finne informasjon på nettet fra de ulike institusjonene som utfører fosterdiagnostikk (Haugen et al., 2014).

Glukosebelastning

Glukosebelastning gjennomføres i svangerskapet for å kartlegge om du har svangerskapsdiabetes. Glukosebelastning gjennomføres så tidlig som mulig i svangerskapet og gjentas i svangerskapsuke 28- 30 ved behov. Jordmor eller lege vil henvise deg til denne testen. Risikoen for å utvikle svangerskapsdiabetes er økt hos kvinner fra 35 år og eldre, så det anbefales at du tar denne testen (Henriksen & Thordarson, 2014).

Nye retningslinjer anbefaler at kvinner over 25 år også skal få tilbud som å teste seg for svangerskapsdiabetes, fordi det er flere enn vi tror som utvikler denne tilstanden i svangerskapet selv i ung alder (Helsedirektoratet, 2017).

Får du påvist svangerskapsdiabetes vil du få mer informasjon om dette av lege og hvilke tiltak som skal iverksettes videre i svangerskapet, under fødselen og tiden etterpå. Er du interessert i å lese mer om svangerskapsdiabetes kan du gå inn på Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer, se link i litteraturlisten (Helsedirektoratet, 2017; Henriksen & Thordarson, 2014).

Hvilke behandling og oppfølging du får under svangerskapet, fødselen og tiden etterpå vil være avhengig av hvor alvorlig din svangerskapsdiabetes er og hvordan svangerskapet ditt har vært.

Kort fortalt kan tiltakene omfatte for eksempel kostholdsendringer, økt fysisk aktivitet, måling av blodsukker, oppfølging av fastlege eller spesialist og eventuelt medisinering. Fødselen din kan bli igangsatt, barnets størrelse kan bli målt ved hjelp av ultralyd mot slutten av svangerskapet og barnet i magen vil bli overvåket kontinuerlig under fødselen. Blodsukkeret til deg og ditt barn vil bli fulgt opp etter fødselen (Henriksen & Thordarson, 2014).

Oppfølging under fødselen

Igangsetting av fødselen

Hvis ikke du går spontant i fødsel til termin vil du få en svangerskapskontroll på sykehuset der du skal føde ca. 7- 9 dager over terminultralyd, altså i svangerskapsuke 41. På denne kontrollen vil gynekolog undersøke hvordan barnet i magen har det ved hjelp av ultralyd, evt vaginalundersøkelse for å vurdere hvor moden livmorhalsen er og tester som for eksempel blodtrykk, urinprøve, lytte til barnets hjertelyd osv. som du har gjort på de ordinære svangerskapskontrollene tidligere. Det vil bli lagt en plan for videre oppfølging etter denne kontrollen.

Er du over 35 år og venter ditt første barn eller har du født før og er 38 år eller eldre vil induksjon (igangsetting av fødselen) bli vurdert. Det er gynekolog som bestemmer om fødselen din skal settes i gang, evt. når og ingangsettingsmetode (Helsedirektoratet, 2016; Morken, Haavaldsen, Heimstad, Holdø, & Øian, 2014).

Hvordan din fødsel blir igangsatt avhenger av blant annet om du for eksempel har født barn før, hvordan barnet i magen har det, hvordan din helse er, om du tidligere har utført keisersnitt, hvor moden livmorhalsen din er osv. Du vil få god informasjon om dette i forkant og underveis i prosessen (Oppegaard, Heimstad, Lippert, & Salvadores- Hansen, 2014).

Overvåkning under fødselen

Som det ble nevnt innledningsvis vil en alder på 40 år bli regnet som en risikofaktor i forbindelse med fødselen. Fødeavdelingene kan ha ulik aldersgrense her for hva som regnes som risiko ut ifra alder. Flere fødeavdelinger regner 40 år som aldersgrensen, men den kan variere fra 35- 40 år avhengig av om du er første- eller flergangsfødende. Den ekstra oppfølgingen og overvåkningen som du får under fødselen er det flere kvinner som opplever også. Det finnes mange risikofaktorer som kan oppstå både under svangerskapet og fødselen som krever ekstra oppfølging og overvåkning (Yli et al., 2014).

Ekstra oppfølging under fødselen kan omfatte tiltak som for eksempel kontinuerlig fosterovervåkning. Det vil si at vi ønsker å overvåke barnets hjertelyd hele tiden mens fødselen pågår. Du vil få innlagt veneflon, altså en tynn plastslange som legges inn i blodåren din. Det vil bli tatt blodprøver av barnets navlesnor rett etter at barnet er født. Blodprøvene vil gi oss informasjon om hvordan barnet har hatt det under fødselen. Selv om vi tar blodprøver fra navlesnoren tilstreber vi også det som kalles sen avnavling. Det vil si at navlesnoren klippes etter at blodgjennomstrømningen er avsluttet. Når blodgjennomstrømningen i navlesnoren er ferdig vil ikke barnet få tilført mer blod fra morkaken (Yli et al., 2014).

Babyhånd

Du kan bevege deg under fødselen og innta ulike stillinger selv om du er tilkoblet overvåkningsutstyr. Din bevegelsesfrihet blir naturligvis begrenset av ledninger, men det er viktig for oss å forsikre oss om at barnet i magen har det bra underveis i fødselen. Jordmor vil tilrettelegge og hjelpe deg underveis. Du kan dessverre ikke føde i vann.

Under fødselen vil du forholde deg til jordmor og barnepleier. Gynekolog vil bli tilkalt ved behov. Gynekolog har til enhver tid oversikt over hva som skjer på fødeavdelingen. Jordmor vil informere og konferere med gynekolog regelmessig eller ved behov underveis i fødselen. Du vil få informasjon underveis om hva som skjer.

Blødning etter fødselen

Blødning etter fødselen kaller vi på fagspråket postpartumblødning. Blødningen deles opp i tidlig og sen blødning, hvor tidlig betyr det første døgnet etter at barnet er født, mens sen blødning kan være dager eller uker etter fødselen. Nå skal vi snakke om den tidlige blødningen.

Det finnes flere risikofaktorer for unormal blødning etter fødselen. Din alder vil være en risikofaktor og derfor vil du få lagt inn veneflon, altså det plastrøret i blodåren som enten kan sitte på for eksempel hånden eller armen din. På den måten kan du få medisiner rett inn i blodet ved behov.

Det er normalt å blø etter fødselen og normal blødning vil si under 500 ml. Blødning utover dette blir betegnet som unormalt og krever derfor tettere og ekstra oppfølging slik at blødningen kan reduseres til et minimum.

Vi praktiserer flere rutinemessige tiltak for å forebygge større blødninger. Rutinemessige tiltak vil si at alle kvinner får tilbud om behandlingen uavhengig av om de har noen risikofaktorer eller ikke. Bakgrunnen for dette er at vi ønsker hele tiden å være i forkant, forberedt og unngå større blødninger. Oppstår en blødning kan du blø mye på kort tid og det er dette vi ønsker å unngå så langt det lar seg gjøre. Et av tiltakene er for eksempel at du få en dose med en medisin som skal hjelpe livmoren til å trekke seg sammen. Bakgrunnen for dette er at 80- 90% av alle blødninger over 500 ml etter fødselen er forårsaket av at livmoren ikke trekker seg tilfredsstillende sammen (Jacobsen, Aase, Nyfløt, Pettersen, & Økland, 2014).

Morkaken har sittet fast inne i livmoren og etter at morkaken er ute vil det være et sår inne i livmoren som kan blø hvis ikke livmoren trekker seg skikkelig sammen. Når livmoren trekker seg sammen stoppes blødningen fra såret i livmoren og det vil kun komme små mengder blod som er helt normalt. Medisinen får du enten i låret eller i veneflonen. Hvis du fortsetter å blø har vi flere typer medisiner og tiltak som gjøres etter behov.

Et annet tiltak er at jordmor regelmessig vil klemme deg på magen for å forsikre seg om at livmoren trekker seg godt sammen de første timene etter fødselen (Jacobsen et al., 2014). Du kan lese mer om dette HER.

Litteraturliste

Bioteknologirådet. (2017). Fosterdiagnostikk. from http://www.bion.no

Folkehelseinstituttet. (2017). Fakta om fruktbarhet, fødealder og helse. from http://www.fhi.no

Haugen, G., Blaas, H. G. K., Braaten, Ø., & Sande, R. (2014). Prenatal diagnostikk. from http://www.legeforeningen.no

Helgeland, G., & Hopen, T. (2017). Godkjenning av bruk av Non- invasive prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21. Retrieved from http://www.regjeringen.no.

Helsedirektoratet. (2016). Overtidig svangerskap. from http://www.helsedirektoratet.no

Helsedirektoratet. (2017). Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes. from http://www.helsedirektoratet.no

Henriksen, T., & Thordarson, H. (2014). Svangerskapsdiabetes. from http://www.legeforeningen.no

Jacobsen, A. F., Aase, T. A., Nyfløt, L. T., Pettersen, S., & Økland, I. (2014). Postpartumblødning (PPB).

Kessler, J., Haugen, G., & Blaas, H. G. (2014). Ultralydundersøkelser i den alminnelige svangerskapsomsorgen. from http://www.legeforeningen.no

Morken, N. H., Haavaldsen, C., Heimstad, R., Holdø, B., & Øian, P. (2014). Overtidig svangerskap. from http://www.legeforeningen.no

Oppegaard, K. S., Heimstad, R., Lippert, T., & Salvadores- Hansen, T. (2014). Cervixmodning/ induksjon av fødsel. from http://www.legeforeningen.no

Yli, B. M., Kessler, J., Eikeland, T., Hjelle, S., Blix, E., Jettestad, M., . . . Nistov, L. T. (2014). Fosterovervåkning under fødsel, avnavling og syre- baseprøver fra navlesnor. from http://www.legeforeningen.no

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: