Din graviditet – dine valg?

graviditet - veien gjennom svangerskapet - kart

Har du noen gang kjent på at det blir litt for mange og litt for sterke meninger rundt din egen graviditet?

Jeg er en 27 år gammel kvinne. Uten barn. Barn skal jeg ikke ha enda, ikke før om noen år – hvis jeg i det hele tatt kan få barn. Det vet man ikke før man prøver. Det jeg vet er at jeg vil ha barn, men at tiden ikke er inne for meg enda. Men jeg kjenner flere hvor tiden er nær og for noen er den her snart. Jeg ble derfor bedt i babyshower for noen uker siden. Opplegget var enkelt; lunsj, kaker og gaver, men ingen leker og for mye styr. «Dette blir hyggelig!» tenkte jeg. Ikke bare skulle jeg få gitt bort ting som de kommende foreldrene og den nye babyen skulle trenge om en drøy måned, men jeg skulle også få gitt bort noe jeg håper vil ha litt mer affeksjonsverdi enn praktisk verdi.

Jeg kan ikke mye om hva man går igjennom i et svangerskap. Tanker og formeninger har jeg jo litt av, men erfaringer har jeg absolutt ikke. Ikke har jeg vært i babyshower før heller. Men det er vel ikke unaturlig å tenke seg at det blir mye snakk om graviditet og baby? Og det ble det! Så mye at jeg var helt utslitt da jeg kom hjem. Men det var ikke fordi dette omhandlet et tema som ikke vil berøre meg personlig før om en stund, men fordi det var så utrolig mange meningen rundt bordet! Meninger om hva den gravide skulle og ikke skulle gjøre. Og ikke bare hva, men også hvordan. Det ble rett og slett litt for mange meninger. Ja, man kan ha sine meninger og alle har jo krav på det. Men er det riktig å uttrykke disse så bastant? Har ikke den som ytrer meningen sin et uskrevet ansvar for hvordan andre oppfatter denne ytringen? Kanskje, kanskje ikke. Men når ytringen er så personlig rettet mot én person, kan man tenke seg litt om hvordan man deler tankene sine. Spesielt når det gjelder noe så følsomt, nært, spennende og usikkert som graviditet er for en førstegangsfødende. Man er i en sårbar og ukjent situasjon. Graden av sårbarhet vil jo variere fra person til person og de færreste vil nok fortelle deg hvor sårbare de faktisk er. Og med sårbar mener jeg alle tanker, følelser, spørsmål og situasjoner som følger med en graviditet – spesielt for første gang. Men hva vet jeg? Jeg har jo ikke opplevd dette.

Siri Opsahl Hetlevik – kvinnen bak bloggen På Tjukka – har skrevet et fint innlegg (for VG og Rema 1000). Det heter «Stol på deg selv, kjære mamma!» Det er så viktig. Hun skriver blant annet om hvordan nye mødre må stole på at de duger som forelder. Men én setning festet seg hos meg. «Problemet oppstår når man ikke klarer å se at alt er råd, ingenting er regler.» Ikke misforstå meg. Jeg er relativt enig i den setningen, men i mange situasjoner er det kanskje ikke kvinnen som mottar rådene som ikke klarer å se at råd faktisk er råd. Kanskje er det den som gir råd, som serverer det som regler? Formidlingsevnen til rådgiveren..? Graviditet og svangerskap er en periode der man skal ha lov til å være litt usikker. Det er lov å føle på det ukjente, stille spørsmål – rett og slett ikke vite helt hva man går til.

Det jeg hang meg mest opp i, i denne babyshoweren, var samtalen om den berømte sykehusbagen. Den aller helligste bagen i verden! Nei da. Men dere som har hørt om den, eller kanskje pakket den, skjønner kanskje hvor jeg vil. Det er mye snakk om denne. Hva den kan inneholde, hva den skal inneholde, hva den inneholde. Og hva man kan la ligge igjen hjemme. Selv uten erfaring har jo også jeg fått med meg dette. Min venninne hadde ikke pakket den. Hun ønsket ikke å stresse med dette og rådet hun hadde fått fra jordmor var å pakke den i en gitt uke av graviditeten. For henne gjaldt det altså ikke enda. Derfor hadde hun heller ikke pakket den. Og er ikke det greit? Hva om babyen kommer i morgen? Eller i kveld? Eller om én time?! Det ble det mye reaksjoner på at bagen ikke var pakket. Men da lurer jeg på en ting – vil ikke fødselen gå bra selv om bagen ikke er med? Eller ikke fullstendig pakket? Babyen kommer ut, frisk eller ikke, uavhengig av status på den bagen. Dessverre. Eller heldigvis – selvfølgelig!

bag

Som familie, venninne, venn, bekjent eller ukjent av en gravid kvinne, er det viktig å ta hensyn. Hensyn til at dette er hennes tid og hennes erfaring. Jeg sier ikke at man ikke skal gi råd, men det er lov å trå varsomt. Si meningene dine, men tenk gjerne på hvordan du sier det og hvordan denne personen opplever det du sier. Dette er noe man kan prøve å tenke litt mer på – ikke bare når det kommer til gravide – men generelt.

Noen føler kanskje på at folks råd oppleves som press for å gjøre alt riktig, noen kjenner kanskje på at de har hatt litt for sterke meninger? Uansett. Min begrunnelse for å skrive dette innlegget var rett og slett fordi jeg – som ikke venter barn og som ikke har planer om barn enda – nesten startet å grue meg til den dagen jeg (kanskje) blir gravid.

Råd og meninger – ja, takk! Men gjerne servert med respekt.

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: