Høyt sykefravær blant gravide

Ultralydbilde

Mange kvinner blir sykemeldt helt eller delvis gjennom svangerskapet. Selv om mange blir sykemeldt oppgir de fleste likevel et stort ønsker om å fortsette i jobb.

Hva er årsaken til at kvinner som ønsker å jobbe under svangerskapet må sykemeldes?

I dag er mellom 70 -75% av gravide kvinner yrkesaktive (Brunstad & Tegnander, 2010; Helde & Nossen, 2016). Rundt 70% av disse blir sykemeldt i perioder av svangerskapet på grunn av ulike plager eller utfordringer som påvirker deres hverdag i jobb (STAMI, 2011).

En del av disse plagene og utfordringene kan forebygges eller forbedres ved å iverksette ulike tilretteleggende tiltak. På den måten kan den gravide stå lengre i jobb.

Selv om mange gravide blir helt eller delvis sykemeldt gjennom svangerskapet oppgir de fleste likevel et stort ønske om å fortsette i jobb. Dette tyder på hvor viktig det er å ta tema graviditet og arbeid på alvor.

Jordmor Irene Nipseth Kleven skrev om dette tema i sin masteroppgave og deler sin kunnskap med oss.

Så tidlig som i 1997 konkluderte forskning med at bare en liten del av sykefraværet skyldes komplikasjoner i svangerskapet og mye av dette kunne unngås ved hjelp av tilrettelegging på arbeidsplassen (Strand, Wergeland, & Bjerkedal, 1997).

Hvordan beholde gravide i jobb?

Tiltak for å beholde gravide i jobb er mange og hvilke tiltak som er hensiktsmessig å iverksette må naturligvis vurderes individuelt for hver enkelt gravid.

I hovedtrekk er det to grunnleggende tiltak som hjelper:

  • Forebyggende tiltak
  • Tilretteleggende tiltak

Forebyggende tiltak

31,8% av gravide kvinner er sykmeldt på grunn av bekkenproblemer og dette er dermed en av tre hovedårsaker til sykefravær (Dorheim et al., 2013).

Du kan lese mer om bekkenproblemer og bekkensmerter HER.

En studie viser at daglig løft over 11 kg gir økt risiko for bekkensmerter (Hansen et al., 2015a) og løft over 20 kg medfører enda større risiko for bekkenproblemer (Larsen et al., 2013).

Lite trening eller fysisk aktivitet tidlig i svangerskapet er assosiert med større risiko for sykefravær blant annet på grunn av bekkenproblematikk og overvekt. Forebyggende tiltak som å trene over to timer hver uke har avdekket at flere gravide unngår eller reduserer sitt sykefravær (Hansen et al., 2015b). Som gravid trenger du ikke å trene hardt eller ha et dyrt medlemskap på et treningssenter for å holde kroppen sunn og sprek. Du kan for eksempel gå hyggelige turer ute et par ganger i uken eller ta trappen istede for heisen. Det er bedre å være litt fysisk aktiv enn ingenting. Legg derfor listen lavt, da små enkle grep i hverdagen kan gi deg bedre helse.

Andre forebyggende tiltak kan for eksempel være at vi får økt kunnskap om tema og jobber målrettet i forhold til våre holdninger til fravær. Økt kunnskap hos den gravide og ledere på arbeidsplassen i forhold til hvilke rettigheter og tilretteleggingsmuligheter som finnes kan gi økt trygghet og redusere sykefraværet.

Samt bruk av sosiale velferdsordninger som eksempel forebyggings og tilretteleggingstilskudd eller BHT-honorar som også kan virke forebyggende på sykefraværet (Hansen et al., 2015a).

Du kan lese mer om forebyggings- og tilretteleggingstilskudd, samt BHT- honorar HER.

barn

Tilretteleggende tiltak

Gravide kvinner som fortsetter i jobb har generelt bedre helse og færre risikofaktorer for å føde for tidlig, også kalt prematur fødsel (Dorheim et al., 2013).

Nedenfor er en liste over hvilke justeringer som kan iverksettes for å beholde den gravide i jobb lengst mulig:

  • Omlegging og endring av turnus (Hansen et al., 2015a).

For eksempel redusere eller eliminere nattevaktsarbeid og legge turnusen slik at den gravide for optimal hviletid mellom skiftarbeidet.

  • Lavere arbeidstempo (Kristensen et al., 2008).

Den gravide kan få tilpassede og tilrettelagte arbeidsoppgaver, så hverdagen i jobb blir så god og helsefremmende som mulig.

  • Sittende arbeide eller fysisk variabilitet i arbeidsstillingen (Hansen et al., 2015a). Kanskje den gravide også kan få anledning til å hvile eller ta pause en periode midt på dagen eller etter behov.
  • Fleksibilitet i arbeidshverdagen, både når det gjelder arbeidstid og arbeidsmengde (Kristensen et al., 2008).
  • Mindre arbeidspress eventuelt omplassering til en lite eller mindre anstrengende jobb (Dorheim et al., 2013).

Arbeidsgiver har ansvar for at du som gravid har et trygt og sunt arbeidsmiljø, hvor du eller barnet i magen ikke blir utsatt for skadelig påvirkning. Dette ansvaret er beskrevet i blant annet Arbeidsmiljøloven. Hvis ikke det er mulighet for å tilrettelegge arbeidet ditt under svangerskapet på en god måte og det ender opp med at du må avstå fra jobb har du rett på svangerskapspenger. Du kan snakke med din fastlege eller jordmor om dette.

Hva som kan hjelpe den gravide med å fortsette i jobb kan være komplekst, individuelt og vil kanskje variere gjennom svangerskapet. Denne studien som andre studier om det generelle tema gravide og jobb kan ikke trekke en klar konklusjon. Likevel tyder resultatene på at sykefraværet har en sammenheng med hvilken jobb den gravide besitter.

Kontinuerlig vurdering om endringer i arbeidssituasjonen og svangerskapet bør fortløpende gjøres slik at arbeidssituasjonen bli best mulig gjennom hele svangerskapet. Det er også avgjørende at arbeidsplassen er villig og interessert i å tilrettelegge for den gravide arbeidstaker. Den gravide skal bli møtt på en god måte av arbeidsgiver og ikke føle seg til bry eller som en belastning på jobben. Blir ikke den gravide møtt på en god måte kan dette faktisk virke mot sin hensikt. Den gravide kan kanskje grue seg til å gå på jobb, oppleve økt stress knyttet til dette, syns det er utfordrende å snakke med sin arbeidsgiver og kanskje sliter med dårlig samvittighet.

Som arbeidsgiver eller leder skal du tenke at den gravide skal se frem til å komme tilbake til arbeidsplassen etter endt permisjon.

Familie

Noen arbeidsplasser og ledere er veldig flinke til å imøtekomme den gravide arbeidstaker, mens andre kan bli bedre. Derfor bør det jobbes videre med at gravide kan få oppfølging vedrørende arbeidssituasjonen. Bedriftsjordmor, tillitsvalgt i fagforening eller HMS- ansvarlig på arbeidsplassen din kan bistå i denne oppfølgingen for å tilstrebe forsvarlig tilrettelegging og forebygging (Ariansen & Mykletun, 2014).

Det er flere positive ting ved å være i arbeid under svangerskapet. Arbeid skaper struktur i hverdagen, fremmer likestilling, er sosialt, meningsfullt, økonomisk, opprettholder din kompetanse og kan virke helsefremmende.

Litteraturliste

Ariansen, A. M., & Mykletun, A. (2014). Does postponement of first pregnancy increase gender differences in sickness absence? A register based analysis of Norwegian employees in 1993-2007. PLoS One, 9(3), e93006. doi:10.1371/journal.pone.0093006

Brunstad, A., & Tegnander, E. (2010). Jordmorboka (Vol. 1.Utgave 1. Opplag): Akribe AS.

CASP. (2013).

Dorheim, S. K., Bjorvatn, B., & Eberhard-Gran, M. (2013). Sick leave during pregnancy: a longitudinal study of rates and risk factors in a Norwegian population. Bjog, 120(5), 521-530. doi:10.1111/1471-0528.12035

Hansen, M. L., Thulstrup, A. M., Juhl, M., Kristensen, J. K., & Ramlau-Hansen, C. H. (2015a). Occupational exposures and sick leave during pregnancy: results from a Danish cohort study. Scand J Work Environ Health, 41(4), 397. doi:10.5271/sjweh.3507

Hansen, M. L., Thulstrup, A. M., Juhl, M., Kristensen, J. K., & Ramlau-Hansen, C. H. (2015b). Predictors of sickness absence in pregnancy: a Danish cohort study. Scandinavian Journal of Work Environment & Health, 41(2), 184-193. doi:10.5271/sjweh.3470

Helde, I., & Nossen, J. P. (2016). Sykefravær blant gravide 2001-2014. Retrieved from www.NAV.no

Larsen, P. S., Strandberg-Larsen, K., Juhl, M., Svendsen, S. W., Bonde, J. P., & Andersen, A. M. (2013). Occupational lifting and pelvic pain during pregnancy: a study within the Danish National Birth Cohort. Scandinavian Journal of Work Environment & Health, 39(1), 88-95. doi:10.5271/sjweh.3304

STAMI. (2011). Fakta om arbeid og helse tilrettelegging av arbeidsmiljø for gravide. 02/2011. Retrieved from https://stami.no/wp-content/uploads/2015/01/Faktaark-for-gravide.pdf

Strand, K., Wergeland, E., & Bjerkedal, T. (1997). Job adjustment as a means to reduce sickness absence during pregnancy. Scand J Work Environ Health, 23(5), 378-384.

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: