Introduksjon av fast føde til minsten

Introduksjon av fast føde til minsten

Småbarnstiden går fort og nå har minsten blitt flere måneder gammel. Tiden er inne for å introdusere voksenmat.

Hvordan skal du gjøre dette på best mulig måte og hvilke matvarer er det lurt å begynne med? Få noen gode tips og råd her.Når barnet blir seks måneder, kan du begynne å introdusere ulike matvarer til minsten. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å starte forsiktig med introduksjon av annen mat utover morsmelk og/ eller morsmelkerstatning ved fire måneders alder.

I tillegg til at barnet begynner å smake på annen mat, anbefales det at barnet fortsetter med morsmelk første leveår og gjerne lenger også (Helsedirektoratet, 2017).

Morsmelk har mange helsebringende effekter for barnet og det er fortsatt anbefalt å fullamme i seks måneder, hvis mor og barn trives med det, samt at barnet vokser tilstrekkelig. Barnets vekst og utvikling blir fulgt opp regelmessig på helsestasjonen.

Du kan lese mer om morsmelk, amming og helsebringende effekter HER.

Ved siden av morsmelk, er det anbefalt at barnet får D- vitamin dråper eller tran daglig fra fire ukers alder. Dette kan man gjerne fortsette med livet ut, litt avhengig av kostholdsammensetningen.

Får barnet morsmelkerstatning de første seks månedene, inneholder erstatning D- vitamin og tilskudd av D- vitamin bør justeres litt (Helsedirektoratet, 2017).

Videre skal Kristine Skjøthaug dele noen tips om perioden når babyen skal lære å spise mat. Kristine kan mye om ernæring og er blant annet forfatter av boken «Lag Babymat» og skriver bloggen www.lagbabymat.no

Hun er mamma til tre, har master of nutrition and dietetics fra Australia og brenner for måltidsglede og god mat til babyer – og resten av familien.

Tips for å lage enkel, god og næringsrik babymat

Lager du enkel, god og næringsrik mat til deg og familien, vil den også kvalifisere som næringsrik barnemat. Forskjellen på babyer som lærer å spise og oss andre, er at de fortsatt får mest næring fra morsmelk eller morsmelkerstatning – og at de trenger å øve seg litt på å få maten inn i munnen og ned i magen.

Jeg opplever at mange kompliserer babymaten når de små skal begynne med sine første munnfuller.

Det kan være lurt å senke forventningene.

Fokuser heller på at dette er en øvelse i motoriske ferdigheter, som kreves for å spise mat. I starten handler det om matglede; nye konsistenser og tilvenning til en verden av nye smaker.

Spise

Jeg er tilhenger av å bruke pureer av grønnsaker i starten. Morsmelk og – erstatning er søtt, derfor er ofte søtpotet populært.

Mitt beste tips går kanskje til mor; slapp av, babyen klarer det, dere klarer det og før du vet ordet av det har du et sultent skolebarn til bords.

Næringsrik mat for deg, er næringsrik mat for små barn. I begynnelsen kan det være greit å lage klart en del i forkant og fyse ned. Ganske raskt kan barnet spise det samme som resten av familien med små justeringer. Konsistensen kan justeres med en blender eller gaffel og morsmelk/-erstatning.

Og – la barnet leke med maten. Det er viktig å tåle søl, for maten må tas på, kjennes på og ikke minst klines i ansiktet – og søles på gulvet. Det er en del av læringen.

Hva bør maten inneholde?

I starten handler det mest om å venne seg til å få mat inn i munnen, flytte den innover og svelge den ned – og å lære seg til alle de underlige og fantastiske smakene. En potet, most og blandet med morsmelk kan være en smaksbombe når det eneste du har smakt så langt i livet er morsmelk/-erstatning.

Fokuser på matgleden!

Jern er viktig fra rundt seks måneders alder. Barn er født med et jernlager som varer omtrent seks måneder, og da er det viktig at maten som serveres inneholder jern.

Pulvergrøt har en sterk posisjon som introduksjonsmat fordi den er tilsatt jern, men du kan godt dekke jernbehovet med hjemmelaget mat.

Havre

Havre og hirse har naturlig mye jern, og ved å bløtlegge over natten før du koker grøt, frigjøres mer av jernet.

Aprikos

Aprikos, dadler og fiken inneholder mye jern. Pureer av disse kan smaksette grøten og bidra med ekstra jern. Dersom barnet foretrekker brødskive, kan aprikosmosen brukes som pålegg.

Blåbær

Serverer du bær eller frukt med C-vitamin sammen med jernrik mat, vil kroppen lettere ta opp jernet.

Kjøtt

Kjøtt er også en ypperlig jernkilde, og det er ikke nødvendig å vente lenge før du introduserer kjøtt.

Kikerter

Belgfrukter, som bønner, linser og erter, er også gode jernkilder.

D-vitamin er viktig fra barnet er fire uker gammelt, og det anbefales tilskudd i form av tran. Det fine er at motforestillinger til tran ofte ligger hos forelderen. Barnet er født uten fordommer til smak, og vil ofte slikke i seg tranen som et spennende avbrekk til morsmelk/-erstatning.

Kanskje barnet kan øve på å ta tranen selv?

Hva bør man unngå?

Saltogpepper

Salt

Smaken på det søte er vi født med. Det er gunstig, vi ønsker jo at de små skal ha lyst på morsmelk – som jo er ganske så søt. Smaken for salt mat er innlært. Smaksløkene venner seg gradvis til salt i maten. Etter en tid må vi ha salt i maten for at maten skal smake. Tar vi bort alt salt plutselig, vil vi sitte igjen med opplevelsen av at maten ikke smaker noe. Det heldige er at vi også kan avlære behovet for salt. Dersom barnet spiser det samme som mamma, pappa og større søsken må resten av familien på en liten avvenningskur. Trapp gradvis ned over en periode, og du vil bli overrasket over hvor lite salt som egentlig er nødvendig.

Spedbarn trenger minimale mengder med salt, og får akkurat passe mengde fra morsmelk/erstatning. Derfor er det helt unødvendig å tilsette salt i barnemat. Dessuten har ikke spedbarn lært at man skal ha salt i maten. Vi har lett for å tenke at de har samme smaksløker som oss, men den middagen du synes er kjedelig og mangler salt kan være en smaksbombe for de rene babyganene.

Sukker

Sukker

Sukker er noe vi alle får i oss alt for mye av, og det er helt unødvendig å venne små barn til sukker fra dag en. Sukkeret du finner i naturlige råvarer er fint, som i frukt.

Likevel, tror jeg vi har blitt i overkant redde for sukker. Det er ikke gift, dersom vi kan klare å ha et balansert forhold til sukkeret. Grøt, drikke og hverdagsmat trenger ikke sukker, men det må ikke være slik at vi alltid eller aldri spiser det.

Matglede og deltakelse rundt bordet sammen med familien er også viktig for utviklingen. Det er ikke nødvendig å avspise babyen med noe annet enn oss andre når vi feirer en anledning. Alt med måte – hverdag er hverdag og fest er fest, også for babyen!

Rødbete

Nitritt

Grønnsakene spinat, rødbete, bladselleri, nesle og mangold inneholder mye nitrat og det kan påvirke oksygenopptaket til barn under ett år. Store mengder av disse grønnsakene er det lurt å vente med, men det går helt fint å putte litt spinat eller rødbete i en smoothie en gang i blant.

Honning

Honning

Honning skal ikke gis til barn under ett år, for å unngå fare for å utvikle sykdommen spedbarnsbotulisme.

Melk

Kumelk

Kumelk er lurt å vente med. Morsmelk og morsmelkerstatning er tilpasset babyens behov, og for å unngå at kumelken tar plassen fra morsmelken er det lurt å vente med kumelk som drikke til babyen er over ett år. Fra ti måneders alder kan kumelk brukes i matlagingen, og da går startskuddet for yoghurt spising. Når barnet har fylt ett år kan morsmelkerstatningen byttes med kumelk.

Til slutt vil jeg minne om at det er viktig å være oppmerksom på små, glatte eller harde matvarer som kan settes i halsen, nøtter og druer er typiske eksempler.

Kan barna spise det samme som voksne?

Det er lett å bli teknisk og tenke på næringsstoffer når fast føde skal introduseres, men det er mye viktig læring i måltider. Måltidene har flere funksjoner, både ernæringsmessig og sosialt. La barnet delta i måltider så snart det lar seg gjøre, gjerne også før barnet selv spiser noe særlig.

Ved å kikke på dere, vil barnet lære om mat – men ikke minst språk. Ved å observere de nære og kjære spise vekkes interessen for det de putter i munnen, og nysgjerrighet er et godt utgangspunkt for å starte utforskingen av matverden. Regelmessige måltider er en viktig del i et sunt og variert kosthold, og det er som mye annet lettere å lære tidlig.

Barn kan stort sett spise det samme som voksne, i starten trengs litt justering av konsistens – men etter hvert kan maten bli mer og mer klumpete. Når barnet deltar i måltider kan det også få prøve å plukke litt mat med hendene, det er nyttig for den motoriske utviklingen og pirrer interessen for mat.

Chili

Krydre maten til små barn forsiktig. Dersom du er storforbruker av chili er det lurt å være hensynsfull når du introduserer det. Du kan heller lage deg din egen chiliolje som du piffer opp din egen mat med.

Det er lett å gå i fellen å kategorisere mat som barnevennlig og voksenmat. Det kan være en bjørnetjeneste for fremtiden. Barn lærer raskt at de trenger spesialbehandling. Da går du noen krevende år i møte i serveringsbransjen. Mat er mat for både små og store, og – smaken er som baken, den er delt. Alle barn liker ikke det samme, men det gjør ikke alle voksne heller. Voksne har øvd seg i mange år på ulike smaker, og barn er nybegynnere og kan trenge litt mer tid før de aksepterer nye smaker.

Hva er fordelene ved å lage barnematen selv?

For meg er det mange grunner til å lage maten selv. Ved å lage maten selv har jeg kontroll på hva maten inneholder og det er økonomisk. Babyen venner seg raskt til å spise den sammen maten som oss andre, slik at jeg kan konsentrere meg om en middag til dagen som passer til alle.

Mange opplever også at det er viktig at du kan velge å gi en og en matvare om gangen, og du kan unngå matvarer eller tilsettinger helt – for eksempel salt og tilsatt sukker.

Har barnematen noe å si for fremtidige matvaner hos barnet?

Matvaner læres tidlig, og våre holdninger til mat vil læres av våre barn. Kan barnet få med seg en holdning som sier at «det er gøy å smake ny mat» møter de ny mat på en annen måte, enn om ny mat blir møtt med skepsis hjemme.

Boken «French kids eat everything» av Karen le Billion er interessant lesning. Franskmenn prioriterer matpauser, og det forventes at barn spiser det samme som foreldrene. Franske barn trenger ikke spise mat de ikke liker, men de må smake på alt. Franskmenn ser på matvaner som en utdannelse, og holdningen i samfunnet er at dersom du prøver igjen vil du nok like det bare du blir stor nok.

Vi vet at små barn gjerne må prøve mat mange ganger før de aksepterer det som spiselig. Det er viktig å ikke dra konklusjoner fra et mislykket forsøk. Dersom barnet ditt ikke likte brokkoli i går, betyr ikke det at de ikke liker brokkoli i dag. Gi dem mulighet til å utvikle seg – snakk om det som noe å være stolt over.

Måten vi som foreldre snakker om mat og våre holdninger til mat, påvirker barna våre.

I familien vår har vi tatt med oss noen av de franske reglene. Ingen må spise mat de ikke liker, men alle får litt av alt på tallerken. Det er ingen spesialservering, den maten som blir servert er det som tilbys.

Når jeg studerte ernæring oppsummerte en professor temaet barn slik;

Du bestemmer hvilken mat som tilbys når, barnet bestemmer om og hvor mye som spises.

Guttogis

Litteraturliste

Helsedirektoratet. (2017). Spedbarnsernæring. Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring., from http://www.helsedirektoratet.no

 

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: