Jodmangel

Jodmangel

Forskning viser at alle de nordiske landene har et for lavt inntak av jod. Hva er anbefalt jodinntak og hvilke konsekvenser kan for lite jod føre til? Årsaken til dette er for få kilder til jod i kosten (Bjelland, 2016; Nyström et al., 2016). Det er spesielt viktig å ha adekvat jodlagre når du planlegger å bli gravid, er gravid eller ammende (Bjelland, 2016).

Hvor mye jod du har i kroppen måles vanligvis ved å se på jodkonsentrasjon i urinen din (Andersson, de Benoist, Delange, & Zupan, 2007). Det er foreløpig mangelfull forskning på om det er positivt for barnet i magen at du starter opp med jodtilskudd i graviditeten. Forskning på dette feltet pågår (de- Regil, Harding, Péna- Rosas, & Webster, 2015). Vær oppmerksom på at et for høyt jodinntak heller ikke er bra (Laurberg et al., 2010).

Kilder til jod:

  • Meieriprodukter og da spesielt melk, yoghurt, rømme og fløte. Jodinnholdet i melk varierer igjennom året og er avhengig av hvor mye jod som er i kraftfôret til dyrene.
  • Fisk og fiskeprodukter som for eksempel hyse, sei, makrell, kaviar eller torsk
  • Egg
  • Salt tilsatt jod

Fisk

Røyking halverer innholdet av jod i morsmelken. Det vil si at om du røyker får ditt ammende barn tilført mindre jod via din morsmelk (Nasjonalt, 2016).

Anbefalt jodinntak for nordiske kvinner:

Gravide: 175 mikrogram jod per dag

Ammende: 200 mikrogram jod per dag (Helsedirektoratet, 2014).

Yoghurt

Konsekvenser av jodmangel hos mor under graviditeten:

Utvikling av lavt stoffskifte (hypotyreose) og struma hos mor. Lavt stoffskifte hos mor kan påvirke hjernens utvikling hos barnet i magen under fosterlivet. Forskning har sett en sammenheng mellom jodmangel og utviklingen av ADHD- symptomer (Trumpff et al., 2013).

Jodmangel kan påvirke hjernefunksjonen hos fosteret og utviklingen av nervesystemet. Dette kan gi negative utfall på barnets motorikk og språk (Redman, Ruffman, Fitzgerald, & Skeaff, 2015; Trumpff et al., 2013).

Svært alvorlig jodmangel kan føre til redusert vekst, mental utviklingshemming, døvhet og økt dødelighet hos foster.

På barselavdelingen får du tilbud om nyfødtscreening. Undersøkelsen gjennomføres ved at det taes en blodprøve fra barnets hæl etter at det har gått 48 timer etter fødselen. Denne blodprøven tester barnet ditt for 23 alvorlige medfødte sykdommer som blant annet inkluderer stoffskiftesykdommer som kan være en indikator på barnets jodstatus i nyfødtperioden (Rohner et al., 2014).

Du kan lese mer om smertelindring av nyfødte HER. Les mer om hva du kan gjøre for å smertelindre barnet, når denne blodprøven blir tatt.

Litteraturliste

Andersson, M., de Benoist, B., Delange, F., & Zupan, J. (2007). Prevention and control of iodine deficiency in pregnant and lactating women and in children less than 2- years- old: Conclusions and recommendations of technical consultation. Public Health Nutrition, 10, 1606- 1611.

Bjelland, M. (2016). Alle de nordiske landene har for lavt inntak av jod. Forskning.no.

de- Regil, L. M., Harding, K. B., Péna- Rosas, J. P., & Webster, A. C. (2015). Iodine supplementation for women during the preconception, pregnancy and postpartum period (protocol). Cochrane Database of Systematic Reviews(6). doi: 10.1002/14651858.CD011761

Helsedirektoratet. (2014). Amming og spedbarns kosthold. Landsomfattende undersøkelse 2013. Oslo: Helsedirektoratet.

Laurberg, P., Cerqueira, C., Ovesen, L., Rasmussen, L. B., Perrild, H., & Andersen, S. (2010). Iodine intakes as a determinant of thyroid disorders in populations. Best Practice & Research Clinical Endocrinology & Metabolism, 24(1), 13- 27. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.beem.2009.08.013

Nasjonalt, r. f. e. (2016). Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak. from http://www.ernaeringsradet.no

Nyström, H. F., Brantsæter, A. L., Erlund, I., Gunnarsdottir, I., Hulthèn, L., Laurberg, P., . . . Meltzer, H. M. (2016). Iodine status in the nordic countries- past and present. Food & nutrition research, 60. doi: http://dx.doi.org/10.3402/fnr.v60.31969

Redman, K., Ruffman, T., Fitzgerald, P., & Skeaff, S. (2015). Iodine deficiency and the brain: Effects and mechanisms. Critical Reviews in Food Science and Nutrition, 16. doi: 10.1080/10408398.2014.922042

Rohner, F., Zimmermann, M., Jooster, P., Pandav, C., Caldwell, K., Raghavan, R., & Raiten, D. J. (2014). Biomarkers of nutrition for development– iodine review. Journal of Nutrition, 144(8). doi: 10.3945/jn.113.181974

Trumpff, C., De Schepper, J., Tafforeau, J., Oyen, H., Vanderfaeillie, J., & Vandevijvere, S. (2013). Mild iodine deficiency in pregnancy in Europe and its consequences for cognitive and psychomotor development of children: A review. Journal of Elements in Medicine and Biology, 27(3), 174- 183. doi: 0.1016/j.jtemb.2013.01.002

 

%d bloggere liker dette: