Keisersnitt versus vaginal fødsel

Keisersnitt versus vaginal fødsel

Du har kanskje fått med deg debatten i media denne sommeren?

Etter en ukes tid roet det hele seg ned, med tanke på responsartikler og kommentarer fra andre. Selv om debatten har fått en pause fra mediebildet, er det flere ting vi kan reflektere over i etterkant.

Debatten startet etter at Marianne Jemtegård delte sin historie i Aftenposten sitt A- magasin. I Artikkelen fortalte Jemtegård om sin redsel for å føde, hennes ønske om et keisersnitt og hvordan veien mot å få dette keisersnittet ble en kamp (Westerberg & Knapstad, 2018).

Har du lest denne saken i A- magasinet eller fulgt med på debatten i etterkant?

I såfall, hva tenkte du, da du leste eller hørte om denne saken? Har du eller kjenner du noen som har opplevd noe liknende selv? Og er du enig eller uenig i det som ble skrevet?

Gravidkalender

Sterke ord og begreper fra en mammastemme

Artikkelen i A- magasinet kom inn på et tema som både er spennende, tankevekkende, personlig og sårbart.

Det hele utviklet seg til en debatt hvor både kvinner, mødre og helsepersonell uttalte seg fra forskjellige vinkler. Det var gjerne helsepersonell som jobbet med eller har kompetanse fra fødselsomsorgen, som delte noen ord og tanker.

Responsen fra andre mødre kunne inneholde personlige fødselshistorier, som ble delt for eksempel i kommentarfelt på Facebook, i media eller på ulike blogger. Det var både støttende og motargumenterende historier.

Støttende ord kom gjerne fra mødre som kjente seg igjen i eller hadde opplevd noe liknende selv. De kunne også fortelle om sin kamp for å få innvilget et keisersnitt, hvordan helsepersonell hadde fremstått som bedrevitere eller eksperter, i forhold til å mene noe om hvilke fødselsmetode som er best. Flere av kvinnene som uttalte seg støttende, ønsket selv eller hadde gjennomført et keisersnitt, gjerne fordi de var redde for å føde vaginalt og enkelte hadde fødselsangst.

I debatten ble flere sterke ord og begrepet brukt, som for eksempel:

  • Fødselsangst
  • ”too posh to push”
  • Fødselsdepresjon
  • ”Hofter ut av ledd
  • En ødelagt kropp etter en vaginal fødsel
  • Mamma-, føde- og ammepoliti (Westerberg & Knapstad, 2018).

Noen av begrepene har jeg hørt flere ganger før, andre er velkjente og enkelte ukjente.

Begrepene ”hofter ut av ledd” og ”en ødelagt kropp etter en vaginal fødsel,” er sterke ord som jeg håper få eller helst ingen kvinner opplever. Noen kvinner kan vel fortelle om at de opplevde kroppen sin som sliten, støl, uvant eller smertefull etter en fødsel, men sjeldent at kroppen ble ødelagt på lenger sikt.

blomst

En hårsår debatt for mange kvinner

Denne debatten har flere sider, historier og perspektiver. Alle disse personene sitter inne med egne opplevelser, personlige synspunkt, sin unike kropp, bagasje, kunnskap, utdannelse, meninger og erfaringer.

Alle har sin unike side av saken, enten du har engasjert deg utad eller sittet hjemme i sofaen og tenkt litt for deg selv.

Det er rett og slett en stor knute med ulike meninger og ytringer fra forskjellige hold- og din unike historie og erfaring betyr noe helt spesielt for deg. Derfor er det nok vanskelig å komme til en fullstendig enighet, hvis du og jeg har et ulikt syn på denne saken.

I tillegg vil dette for mange være et sårbart tema, hvor man lett kan tråkke feil i sin uttalelse. Det er jo tross alt din kropp som skal eller har opplevd en fødsel, og det er ingen andre som kan forstå i detalj hvordan du har eller vil oppleve denne situasjonen. Derfor vil din stemme, som sier noe om egen erfaring være sterk, men samtidig sårbar overfor andres meninger eller synspunkter som omhandler deg.

Om flere av utsagnene eller kommentarene i debatten er ment av god vilje, er ikke enkelt å vite. Noen utsagn er ærlige, direkte og motargumenterende, som mest sannsynlig vil mottas og oppleves ulikt fra person til person.

Sorte bokstaver på en hvit bakgrunn, vil nødvendigvis ikke få frem de følelsesmessige nyansene til den som sitter bak tastaturet. Du kan jo selvfølgelig legge til en smiley, men følelsene som ligger bak det vi skriver får vi gjerne best frem om vi snakker sammen, ansikt til ansikt.

Så når du leser kommentarfelt eller svarartiklene, så vil det være rom for at leser tolker mellom linjene. Du kan for eksempel tolke det du leser i en mer negativ eller positiv retning. Deretter kan du finne støtte, bli glad, provosert eller såret av det du leser.

….. Også har man en diskusjon i gang, før man vet ord av det.

Tror du denne kommunikasjonsformen gir rom for misforståelser? Og kan dette bidra til å forsterke begrepene mamma-, føde- og ammepoliti?

 Emoji

Jeg har ikke svaret på dette, svaret ligger vel hos den enkelte som leser, mottar og tolker disse kommentarene.

En ting jeg tenker på i denne sammenhengen, er at mange kvinner under et svangerskap eller før en forestående fødsel er informasjonssøkende. De ser kanskje etter støtte, et fellesskap, å bli hørt eller få en bekreftelse fra andre i en likende situasjon.

Dette er jo ikke så rart, da du som kvinne kan føle deg både sårbar og usikker under et svangerskap eller før en forstående fødsel. I disse situasjonene vil kanskje mange lete etter støttende ord og erfaringer fra andre kvinner, som skal eller har opplevd det samme som deg. Kommer du da over en kommentar eller en mening som er langt unna det du egentlig ønsker å høre akkurat nå, kan piggene komme ut, fordi du rett og slett er sårbar. Dette er jo en reaksjon som har til hensikt å beskytte eller skåne deg selv.

I denne debatten retter flere kommentarer seg inn på, om du fødte vaginalt eller ved hjelp av et keisersnitt. Det du har gjennomgått blir fort det ”riktige svaret” på denne debatten. Flere av kommentarene eller egenerfaringer kan nok, for en del lesere oppleves nokså bestemte eller bastante i sin tone.

Har en kvinne født vaginalt, deler sin erfaring og fortsetter argumentasjonen med at dette er noe alle kvinner bør velge. Så skjønner jeg at debatten kan spisses for dem som ønsker eller har gjennomgått et keisersnitt.

Er det nå du som kvinne kan føle på begrepene mamma- eller fødepoliti? En sterk stemme som sier noe om hvilke fødselsmetode som er mest riktig eller best?

Stjerner

Et dryss med luksus over kvinner som føder i Norge

Sett fra et litt større perspektiv så vil flere av momentene i denne debatten være luksusproblemer, som vi kvinner i et rikt land som Norge har muligheter for å mene noe om. Selvfølgelig skal vi få mene noe om dette og din historie skal også bli hørt, men jeg tror også det er viktig å se debatten i et litt større perspektiv.

Jeg kan komme med ett eksempel…

Rett etter at jeg leste artikkelen i A- magasinet så jeg et program på TV2, som heter ”På tur med Dag Otto”. I dette programmet gikk turen til Zambia, hvor de skulle donere bort fem ambulansesykler til befolkningen i Kanakatapa- området.

Før syklene ble utdelt, skulle Dag Otto Lauritzen og Kristian Ødegård teste ut en av dem. Et av formålene med syklene var å frakte gravide inn til sykehuset, så de kunne føde i tryggere omgivelser.

En gravid kvinne som skulle føde, ble fraktet fra hjemstedet sitt til sykehuset. Reiseveien tok flere timer, på en smal, humpete og hullete vei. Kvinnen hadde rier og hun lå bak på en båre, som var hektet på sykkelen (Høvik, 2016).

Da jeg så dette programmet, syns jeg plutselig kontrastene mellom fødekvinnens vilkår i Zambia sammenliknet med Norge ble stor. Kanskje litt for stor, og diskusjonen rundt en vaginal fødsel versus et keisersnitt ble nokså mager.

Mange kvinner i Zambia har ikke engang muligheten til å få gjennomført et keisersnitt om det skulle bli nødvendig. Mens her i Norge kan vi faktisk ønske oss det, uten å ha en medisinsk grunn som bakteppe- Vi kan få innvilget et keisersnitt på bakgrunn av sterk fødselsangst, på tross av at vi har tilgang til helsepersonell og god smertelindring til bruk under en vaginal fødsel.

Det jeg så på dette programmer har en stor kontrast til Norge, kanskje litt for stor til at vi kan tenke i disse baner. Allikevel tror jeg vi innimellom har godt av å se litt mot andre deler av verden.

På den måten kan det kanskje bli enklere å tenkte over hvor heldige vi er eller sette pris på den fødselsomsorgen vi har i Norge. Det er selvfølgelig mange ting vi kan bli bedre på eller gjøre annerledes i Norge, men sett fra et større perspektiv så har vi det godt.

Vi har blant annet tilgang til moderne sykehus, nødvendig medisinsk utstyr, medisiner, smertelindring og utdannet personell som hjelper deg trygt gjennom fødselen.

Tenk bare på hvor mange kvinner i verden, som hadde ønsket seg et slikt tilbud som vi har i Norge.

Kvinne

Litteraturliste

Høvik, E. (2016). Sykkelambulanse redder liv. from http://www.plan-norge.no

Westerberg, J., & Knapstad, M. L. (2018). Redd for å føde. A- magasinet. from http://www.aftenposten.no

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: