Nye retningslinjer for svangerskapsomsorgen

Svangerskapet

I 2018 ble de nasjonale retningslinjene for svangerskapsomsorgen oppdatert. Hvordan vil dette påvirke deg som gravid?

Retningslinjen er et stort dokument som beskriver hvordan du som gravid skal følges opp og ivaretas gjennom svangerskapet (Helsedirektoratet, 2018b; Sosial- og helsedirektoratet, 2005).

Det er Helsedirektoratet som utarbeider disse retningslinjene. Retningslinjen som omhandler svangerskapsomsorgen, ble sist oppdatert i sin helhet år 2005. Nå i 2018 er hele retningslinjen oppdatert igjen.

Når i svangerskapet du skal ha kontroll og hva disse kontrollene skal inneholde, er blant annet beskrevet i nasjonale retningslinjer. Disse retningslinjene skaper en felles standard og er veiledende for hele landet.

For mange kan kanskje dette med retningslinjer og nasjonale føringer høres litt tørt ut. Du visste kanskje heller ikke at svangerskapsomsorgen ble styrt eller veiledet av en slik retningslinje?

Selv om det høres tørt og kjedelig ut, så kan det allikevel være interessant å titte litt på hva disse retningslinjen inneholder. Det som står i retningslinjen vil jo påvirke deg under svangerskapet.

Gravid

Hva er nytt og hvordan vil de nye retningslinjer påvirke deg?

Det er fortsatt mye som er likt nå som før. En stor del av de nye retningslinjene er praktisert i flere år allerede, da enkeltoppdateringer innenfor spesifikke felt har skjedd fortløpende fra 2005 til 2018. Så har du vært gravid i denne tidsperioden, så har du ikke gått glipp av de oppdateringer som har skjedd underveis.

Du kan for eksempel sammenlikne retningslinjen med et dataprogram eller en mobil. Vi vet, utvikler, lærer og kan mer ettersom tiden og årene går. På bakgrunn av dette blir nye, bedre og oppdaterte modeller eller versjoner utviklet. Akkurat det samme skjer med retningslinjer også.

Ettersom årene har gått siden 2005, så har blant annet nye temaer, undersøkelser og prøver blitt mer vektlagt. Vi skal derfor se litt nærmere på hva som er nytt og hva som har skjedd fra 2005 til 2018. På den måten kan du kanskje bli litt mer forberedt til tiden som gravid.

Svangerskapskontrollene

Når du er gravid blir du fulgt opp av jordmor og/ eller lege under svangerskapet. Du får regelmessige kontroller gjennom svangerskapet der du får tilbud om et basisprogram, som inneholder åtte kontroller.

Hvis du ønsker å se nærmere på når kontrollene finner sted og hva som skjer under disse kontrollene, kan du trykke HER.

Har du behov for flere kontroller eller tettere oppfølging, vil dette vurderes på et individuelt grunnlag.

I følge de nye retningslinjene, så skal du få tilbud om en tidligere første kontroll hos jordmor og/ eller lege i svangerskapet. Dette kan jo oppleves fint for mange kvinner (Helsedirektoratet, 2018b).

Helsekortet

Nå som vi har kommet til år 2018, så skulle jeg gjerne ønske at Helsekortet ble digitalisert som det er i enkelte andre nordiske land, men dette tar dessverre tid. Helsekortet ble fornyet i 2018 og er fortsatt i papirversjon (Helsedirektoratet, 2018a).

Hvis du lurer på hvordan det nye Helsekortet ser ut, så kan du se det HER.

Helsekortet er et viktig papir eller dokument som skal følge deg gjennom svangerskapet. Jordmor og/ eller lege vil skrive på Helsekortet etter hver kontroll. Dette papiret fungerer som en journal, hvor viktig informasjon om deg, babyen og svangerskapet ditt står.

Ha gjerne Helsekortet tilgjengelig i vesken eller i jakkelommen under hele svangerskapet. Skulle det skje noe med deg eller barnet i magen, så vil informasjonen som står her være viktig for dem som skal hjelpe deg.

Livsstil og levevaner

På første svangerskapskontroll snakker man gjerne om livsstil og levevaner. Dette tema blir mer vektalgt nå, og kan omfatte for eksempel kosthold, fysisk aktivitet, hvordan du har det psykisk og lignende.

Samtale rundt dette tema kan for noen være utfordrende og sårbart å snakke om. Kanskje du ikke føler deg helt klar for å snakke om dette på første svangerskapskontroll? Eller har behov for å bli litt bedre kjent med jordmoren og/ eller legen du går til, før du klarer å åpne deg helt?

Her er det viktig at du blir trygg på den jordmoren og/ eller legen som følger deg gjennom svangerskapet. Dette kan bidra til en positiv samtale rundt tema.

Hensikten ved å snakke om dette tema så tidlig som mulig i svangerskapet, er at et svangerskap kan være en fin anledning til å endre på egen livsstil og levevaner.

Kanskje du veier noen kilo for mye og ønsker veiledning eller oppfølging rundt dette? Kanskje du har eller opplever noen psykiske utfordringer, som kan være godt å snakke om mens du er gravid?

Vi er alle unike, med våre egne utfordringer i livet. Kanskje tiden er inne for å ta tak i en eller flere av dem, nå som du er gravid og skal bli mamma?

Mange kvinner kan faktisk oppleve en økt motivasjon til endring under et svangerskap. Endringer du gjør under svangerskapet, gjør du ikke bare for deg selv, men også for barnet i magen. I tillegg kan kanskje regelmessig oppfølging, støtte og hjelp fra fagpersonell, gjøre veien mot en endring lettere for mange?

Gravid

Hvor mye man snakker om disse temaene og hvor tett oppfølging du får videre i svangerskapet, vil vurderes individuelt.

Har du behov for flere kontroller utover basisprogrammet, kan dette avtales med jordmoren og/ eller legen du går til (Helsedirektoratet, 2018e).

Når vi er inne på tema livsstil og levevaner, så har enkelte kostholdsråd fått et økt fokus. Kanskje du husker tiden hvor det ble reist en agenda om at vi får i oss for lite jod? (Helsenorge, 2018).

Du kan lese mer om jodmangel og gode kilder til jod HER.

I tillegg har snus blitt mer populært og flere av oss har begynt å snuse de siste årene. Derfor har snus og hjelp til snuslutt fått et økt fokus (Helsenorge, 2016)

Vold

I 2014 fikk Norge nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen vedrørende tema vold. I henhold til de nasjonale retningslinjene for svangerskapsomsorgen fra 2014, er det anbefalt at jordmor og/ eller lege tar opp dette tema med deg som gravid. På den måten kan kvinner som har eller blir utsatt for vold, få nødvendig hjelp og videre oppfølging (Helsedirektoratet, 2018g).

Diabetes under svangerskapet

I 2017 kom det nye retningslinjer om svangerskapsdiabetes. Paraplyen som dekker over kvinner i risikogruppen for utvikling av diabetes under svangerskapet ble større. Så etter at nye retningslinjer kom, så skal flere gravide sjekkes for mulig diabetes. Disse undersøkelsene kan skje i løpet av første trimester og/ eller i svangerskapsuke 24- 28. På bakgrunn av hvilke resultater undersøkelsene viser, så får du tilpasset oppfølging videre i svangerskapet (Helsedirektoratet, 2018h).

Ønsker du å se litt nærmere på hvem som får tilbud om en slik undersøkelse og hvordan dette blir fulgt opp, trykk HER.

Ulike prøver
Urinprøve

På svangerskapskontrollene vil jordmor og/ eller legen undersøke urinen din ved hjelp av et spesielt måleinstrument. Dette måleinstrumentet kalles urin- stiks.

I tillegg til rutinemessig urinundersøkelse ved hver kontroll, skal alle gravide screenes for asymptomatisk bakteriuri. Dette skjer gjerne på første kontroll. Da vil en urinprøve bli sendt inn til dyrkning på et laboratorium (Bærheim & Grude, 2016).

En asymptomatisk bakteriuri, vil si en infeksjon i urinveiene som du ikke merker noe til. Har du en slik infeksjon, er det viktig at du for behandling, da det kan hos noen utvikle seg til en mer alvorlig infeksjon over tid (Helsedirektoratet, 2018c).

Kanskje du også har hørt om Gruppe B Streptokokker (GBS)?

Dette er en bakterie som finnes i normalfloraen din. Mengden til denne bakterien vil variere gjennom svangerskapet. Prøver for å få informasjon om denne bakterien er ikke en rutinemessig undersøkelse, men gjøres på indikasjon.

Finnes det store mengder av denne bakterien på slutten av svangerskapet, blir du behandlet med antibiotika under fødselen. Denne behandlingen har til hensikt å forebygge smitte og alvorlig infeksjon hos barnet (Helsedirektoratet, 2009).

Blodprøver og blodtype

På første svangerskapskontroll, gjerne i løpet av 1. trimester, tar du blodprøve for å finne ut hvilke blodtype du har.

Har du en blodtype som heter rhesus negativ, vil du få litt ekstra oppfølging videre i svangerskapet.

I svangerskapsuke 24 får du tilbud om å ta en ny blodprøve. Denne blodprøven skal kartlegge hvilke blodtype barnet i magen har (Helsedirektoratet, 2018f).

Er det ikke fantastisk at en blodprøve kan gi oss svar på dette, og videre bidra til å forebygge alvorlig sykdom hos deg, barnet i magen og ved senere svangerskap?

Har barnet en rhesus positiv blodtype, vil du få tilbud om å få en sprøyte eller vaksine i svangerskapsuke 28. Denne sprøyten kalles for anti- D profylakse. Denne medisinen vil du også få etter fødselen, innen 72 timer (Helsedirektoratet, 2018f).

Anti- D profylakse er kanskje et litt avansert ord?

Kort fortalt så kan du bli eksponert for blod fra barnet i magen. Dette kan for eksempel skje under svangerskapet eller ved fødselen. Skjer dette vil kroppen din begynne å forsvare seg. Det skal veldig små mengder til før kroppen din begynner å reagere på dette blodet.

Kroppen din vil reagere fordi blodtypen rhesus positiv er helt ukjent, om du har rhesus negativt blod. Medisinen Anti- D skal forhindre at kroppen din reagerer eller danner antistoffer på bakgrunn av blodtypen til barnet i magen.

Gravidmage
Liv og bevegelser i magen

Gjennom svangerskapet vil du bli godt kjent med barnets bevegelsesmønster i magen. Ditt barn vil ha et unikt bevegelsesmønster og bevegelse fra barnet, vil være et tegn på at barnet har det bra .

Når og hvordan du kjenner liv, vil du få informasjon om på svangerskapskontrollene (Helsedirektoratet, 2018d).

I 2018 kom det ut en informasjonsfilm om dette tema (Kjennliv, 2018). Hvis du vil se denne filmen, finner du den HER.

Hjemmesiden hvor du finner denne filmen inneholder mye nyttig informasjon om dette tema. Her kan du lese deg opp eller se illustrasjonsfilmer. Du finner informasjon om blant annet mindre liv, hva du skal gjøre om du opplever mindre liv, hvordan du skal følge med på eller registrer barnets bevegelser. Ta gjerne en nærmere titt.

Du finner denne hjemmesiden ut ved å trykke HER.

Litteraturliste

Bærheim, A., & Grude, N. (2016). Asymptomatisk bakteriuri. from http://www.antibiotikaiallmennpraksis.no

Helsedirektoratet. (2009). Gruppe B- streptokokker hos gravide og fødende kvinner., from http://www.helsedirektoratet.no

Helsedirektoratet. (2018a). Helsekort for gravide. Helsekort for gravide, kontinuasjonsark og veiledning. from http://www.helsedirektoratet.no

Helsedirektoratet. (2018b). Nasjonal faglig retningsline for svangerskapsomsorgen. from http://www.helsedirektoratet.no

Helsedirektoratet. (2018c). Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapomsorgen. Forebygging av smittsomme sykdommer og screening for infeksjoner hos gravide., from http://www.helsedirektoratet.no

Helsedirektoratet. (2018d). Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen. Fosteraktivitet., from http://www.helsedirektoratet.no

Helsedirektoratet. (2018e). Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen. Levevaner hos gravide. Tidlig samtale og rådgivning., from http://www.helsedirektoratet.no

Helsedirektoratet. (2018f). Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen. Rutinemålinger i blodet til gravide., from http://www.helsedirektoratet.no

Helsedirektoratet. (2018g). Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen. Vold i nære relasjoner og kjønnslemlestelse hos gravide., from http://www.helsedirektoratet.no

Helsedirektoratet. (2018h). Svangerskapsdiabetes. Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes. from http://www.helsedirektoratet.no

Helsenorge. (2016). Snus og røyk hos gravide. from http://www.helsenorge.no

Helsenorge. (2018). Viktig å få nok jod. from http://www.helsenorge.no

Kjennliv. (2018). Hvordan kan du følge med på livet i magen?, from http://www.kjennliv.no

Sosial- og helsedirektoratet. (2005). Retningslinjer for svangerskapsomsorgen. from http://www.helsedirektoratet.no

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: