Hva skjer på en 6 ukers kontroll

Hva skjer på en 6 ukers kontroll

Hvilke temaer blir tatt opp og hva slags undersøkelser skal du igjennom. Hvem utfører denne kontrollen og må jeg gjennomføre en slik kontroll?

Kontrollen blir kalt for en 6 uker kontroll fordi den gjerne skjer 6 uker etter fødselen.

Kontrollen kan også bli kalt etterkontroll, fordi den ikke akkurat må skje 6 uker etter fødselen. Du bestemmer egentlig selv om du ønsker å gjennomføre en 6 ukers kontroll og her varierer det hva man velger.

6 ukers kontrollen etter fødselen blir vanligvis gjort hos fastlegen din og du bestiller time til denne konsultasjonen.

De siste årene har også jordmødre begynt å tilby denne kontrollen og det skjer da gjerne på helsestasjonen i kommunen din. Du vil få informasjon fra helsestasjonen om de har dette tilbudet, eventuelt kan du jo spørre dem som jobber der.

Om du velger å gå på kontroll til fastlegen din eller til jordmor bestemmer du selv. Velg det som føles mest komfortabelt ut og riktig for deg.

Er du frisk, har hatt et normalt svangerskap, fødsel og barseltid kan du fint gå til jordmor. Jordmor jobber med kvinnehelse og kan mye om dette tema. Jordmor har kompetanse til å ivareta deg på denne kontrollen. Trenger du noe mer oppfølging utover det jordmor kan tilby, får du informasjon om dette (Helsedirektoratet, 2014b).

Har du noen sykdommer eller bruker faste medisiner som skal følges opp, eller har du hatt noen spesielle komplikasjoner knyttet til svangerskapet, som for eksempel svangerskapsforgiftning, høyt blodtrykk eller svangerskapsdiabetes, kan det være nødvendig å få en time hos fastlegen din også etter fødselen.

Kontrollen etter fødselen er gratis (Helsedirektoratet, 2014a).

Du kan lese mer om 10 vanlige spørsmål etter en fødsel HER.

Søsken

Så hva skjer på kontrollen?

Vi har noen generelle sjekkpunkter ved siden av at vi snakke om temaer som er viktig for deg. Finner vi ut under kontrollen at du har behov for mer oppfølging innenfor ett eller flere temaer, da kan vi ta tak i dette, slik at du følges opp videre.

Når du leser videre i innlegget og ser hvor mange temaer som kan være aktuelt å snakke om og/ eller undersøke, skjønner du at kontrolltimen kan ta tid. Dessverre har ikke jordmor og fastlege så mye tid til hver enkelt på denne kontrollen. Timen varer kanskje rundt 30 minutter, så her gjelder det å være litt effektiv for å få mest mulig ut av kontrolltimen din.

Jeg anbefaler deg i forkant av timen å tenke igjennom hva som er viktig for deg å snakke om eller ta opp. På den måten kan vi ta tak i det som er viktig for deg og det du evt trenger hjelp til eller lurer på.

Når du reiste hjem fra sykehuset etter fødselen, fikk du med deg noen papirer. En av disse papirene er din epikrise, altså en oppsummering av hva som har skjedd med deg under sykehusoppholdet. Der står det for eksempel hvordan fødselen din har vært, hvor mye du har blødd i forbindelse med fødselen og type fødselsrift osv. Dette er viktig informasjon til kontrollen, så ta gjerne med deg dette papiret til jordmor eller fastlegen for sikkerhets skyld.

Temaene vi snakker om på 6 uker kontrollen kan for eksempel være

Amming

Hvordan går det med ammingen?

For noen mødre går ammingen uten noen spesielle problemer, mens for andre kan det forekomme noen utfordringer på veien, som for eksempel:

Såre brystknopper, brystbetennelse, et barn som ikke vil suge tilstrekkelig, dårlig vektoppgang, over- eller underproduksjon av melk.

Har du ammeutfordringer og trenger ammehjelp? Da kan du lese mer HER.

Du kan lese mer om amming og barnetshelse HER.

Amming er et stort tema som vi kan snakke litt om. Kanskje du bare trenger litt bekreftelse på at det du gjør er riktig eller er det først på denne kontrollen du klarer å snakke om og dele dine ammeutfordringer?

Ved siden av denne kontrollen vil helsesøster på helsestasjonen kunne hjelpe deg med ammingen. Helsesøster følger deg og barnet regelmessig opp med tanke på hvordan ammingen går, barnets vekst og utvikling.

Helsestasjonen er også en fin arena hvor du kan søke hjelp og stille spørsmål. Videre kan jeg anbefale Ammehjelpen som et sted du kan finne god informasjon. Ammehjelpen har nett- og facebookside.

I tillegg kan andre mødre som du for eksempel møter gjennom en barselgruppe gi deg støtte og hjelp. Kanskje noen av dem har opplevd eller opplever de samme ammeutfordringene som deg? Kvinnefellesskapet er gull verdt.

Mammaogbaby

Søvn, hvile og døgnrytme

Med en liten i huset har kanskje søvnen blitt mer avbrutt og kortere.

Amming, bleieskift, byssing, bæring og stell skjer døgnet rundt, også på natten.

Som nybakte foreldre er det lurt å sove korte økter på dagtid mellom slagene, slik at dere kan lade batteriene.

Den nye tilværelsen som mor

Syns du den nye tilværelsen som mor går fint? Ja, da er jo det supert og vi trenger ikke snakke så mye om det.

Noen mødre kan oppleve at overgangen til å bli mor har vært tøffere enn de trodde. Morsrollen er ikke så romantisk, enkel og plettfri for alle. Dette er også greit, men da er det viktig at vi klarer å snakke om det og/ eller at du søker hjelp.

Kanskje du er mye bekymret, føler deg ensom, urolig, trist, utmattet, sliter med vanskelige tanker eller føler på et stort ansvar med en liten huset?

Mange av disse følelsene er helt normalt å føle på, men om disse følelsene blir altoppslukende eller tar for stor plass i hverdagen, gjerne over en lengre periode. Ja, da kan det være fint å snakke med noen.

Har du noen utfordringer eller vonde tanker som du sliter med, da kan kanskje dette være viktig for deg å snakke om på denne kontrollen.

Det kan faktisk hjelpe å snakke med noen andre, slik at tanker og det indre kaoset blir sortert litt. Alle har behov for å snakke om sin egen innside i blant. Har du behov for mer hjelp videre kan vi finne en løsning på det også.

Du kan lese mer om vonde og vanskelige følelser HER.

Følelser og tanker

Barseltiden er forbundet med svingninger i både følelser og humør. Noen kvinner merker ikke så mye til disse svingningene, mens andre gjør det.

Kanskje du syns det hadde vært fint å snakke om dette?

En av årsakene til de hormonelle svingningene er morkaken. Under svangerskapet produserte morkaken flere hormoner. Etter at morkaken ble født, skjer det hormonelle endringer i kroppen din. Noen hormoner forsvinner, mens andre begynner å bli produsert. Denne prosessen er helt fantastisk, men du som nybakt mor merker disse hormonendringene gjennom blant annet forsterket følelser, humørsvingninger og du kan oppleve at kroppstemperaturen din svinger.

Amming vil også påvirke kroppen din. Når du ammer er det hormoner som blant annet bidrar til at kroppen din produserer melk og at melken kommer ut av brystene dine. Et av hormonene heter Oxytocin. Du har kanskje merket at du blir trøtt, søvnig og avslappet i forbindelse med amming? Det er en av effektene til dette hormonet.

Pappaogbarn

Barnet

De fleste mødre er utrolig stolte over å få vise frem sitt nyfødte barn.

Har du spørsmål eller noen bekymring vedrørende barnet? Da er det en del kvinner som benytter anledningen til å spørre jordmor eller fastlegen om dette.

Noen kvinner har med seg barnet på 6 ukers kontrollen, mens andre har med seg noen som passer barnet mens du er inne på selve kontrollen.

Hva du ønsker eller har muligheter til, bestemmer du helt selv.

Underlivet og fødselsrifter

Ønsker du at vi skal se på underlivet ditt på denne kontrollen?

Da ser vi blant annet på om fødselsriftene har grodd som de skal, at det ikke er noe tegn til infeksjon og hvis du har noe smerte eller ubehag nedentil, kan vi undersøke dette også.

Har du fått rifter under fødselen og blitt sydd, syns de aller fleste kvinner at det er betryggende at dette undersøkes på denne kontrollen før de for eksempel har samleie igjen.

Mange tror de er veldig forandret nedentil etter en fødsel. Hos de aller fleste ser faktisk underlivet helt likt ut etter en fødsel som før. Kroppen er veldig flink til å reparere seg selv etter en fødsel. Det som kan være fint å investere litt tid til, er bekkenbunnstrening for å styrke opp musklene nedentil igjen.

Du kan lese mer om bekkenbunnen og bekkenbunnstrening HER.

Har du for eksempel noen sting som irriterer eller føles stramme?

Da kan vi eventuelt fjerne disse nå. Sytråden som er brukt er selvoppløselig, men noen av trådene kan bruke opptil to måneder før de forsvinner helt. Da kan for eksempel en tråd eller en syknute virke irriterende nedentil for noen.

De fleste fødselsrifter har grodd i løpet av to uker etter fødselen, så på 6 ukers kontrollen kan jordmor eller fastlege eventuelt fjerne de trådene som irriterer eller gir ubehag.

Du kan lese mer om fødselsrifter HER.

Har du vært igjennom et keisersnitt kan vi ta en titt på operasjonssåret hvis du ønsker det. Da kan vi se om såret har grodd som det skal og at det ikke er tegn til infeksjon.

Kvinnemedblomsterkrans

Livmoren og renselse

Vi undersøker livmor din og renselsen.

Livmoren undersøkes ved at jordmor eller fastlegen klemmer lett over nedre del av magen din.

Renselsen kan observeres i bindet du har på deg, når vi undersøker underlivet ditt eller du kan fortelle om hvordan den ser ut selv. Renselsen varer rundt 6- 8 uker etter fødselen. Renselsen går fra å være en frisk blødning dagene etter fødselen, til å bli mer brunlig og tilslutt gul/ hvitaktig. Renselsen er størst de første dagene etter fødselen, før den avtar i mengde.

Selv om renselsen avtar i mengde i løpet av første uken etter fødselen, kan det komme små blodklumper innimellom i forbindelse med toalettbesøk eller når du for eksempel reiser deg opp etter at du har ligget nede.

Det er også normalt å få en økt blødningsdag 10.- 12. dager etter fødselen. Blødningen skal avta igjen etter ca ett døgn. Noen får den økte blødningsdagen litt før, andre senere og andre merker ikke noe særlig til den (Helsedirektoratet, 2014b).

Du har sikkert merket det, men renselsen lukter ikke særlig godt. Lukten vil forsvinne når renselsen er ferdig.

Skift bind og skyll deg nedentil regelmessig gjennom dagen for å opprettholde en god intimhygiene. Unngå bading i badekar og basseng, samt bruk kondom ved samleie mens renselsen pågår (Helsedirektoratet, 2014b).

Forekommer det infeksjon i livmoren din, vil renselsen lukte enda mer illeluktende, du kan få feber, unormale blødningsmengder og smerter i magen. Dette er ikke så veldig vanlig å få i dag, men det kan forekomme (Helsedirektoratet, 2014b).

Du kan lese mer om rensele og blødning etter fødselen HER.

Par

Parforholdet

Hvordan går det med deg og partneren din etter at dere fikk barn? Kanskje dette er noe du vil snakke om.

Du kan lese mer om parforhold og seksualitet HER.

Menstruasjon, eggløsning, prevensjon og seksuallivet

Det er en risiko for å bli gravid kort tid etter fødselen selv om du fullammer (Ammehjelpen, 2017). Husk at eggløsningen kommer før menstruasjonen og de fleste kvinner merker ikke så mye til en eggløsning. Så merker du ikke noe til eggløsningen, betyr det at denne har vi ikke helt kontroll over før vi får en bekreftelse med menstruasjonen.

Hvordan din menstruasjon blir etter fødselen er det ingen fasit på. Menstruasjonstart, mengde og hyppighet vil variere fra kvinne til kvinne.

Noen opplever å få menstruasjonen tilbake kort tid etter fødselen, tross fullamming. Andre opplever at menstruasjonen blir utsatt eller uregelmessig den tiden de fullammer. Noen opplever normale menstruasjonsmengder, mens andre får små menstruasjoner.

Menstruasjonen vil hos de aller fleste kvinner bli normalisert etter ammeslutt.

For dem som ikke fullammer, kan menstruasjonen kommer tilbake raskere enn hos dem som fullammer. Menstruasjonen kan faktisk komme tilbake få uker etter fødselen (Ammehjelpen, 2017).

Noen kvinner har tenkt igjennom om de ønsker å starte med prevensjon og hvilke prevensjonstype de vil ha før kontrollen. Andre kvinner syns det er for tidlig å ta stilling til dette tema og vet ikke helt hva de vil enda så tidlig etter fødselen. Her er det ingen fasit og du må selv føle på hva som er riktig for deg.

Om dere ønsker å gjenoppta seksuallivet og du ikke vil bli gravid på nytt helt enda, da kan kondom være et fint alternativ. Bruk også kondom om dere vil ha samleie før renselsen er helt ferdig, for å forebygge infeksjon.

Fullamming kan virke preventivt, men er ikke en sikker prevensjonsmetode (Ammehjelpen, 2017).

Piller

Det er flere prevensjonsmidler som er trygt å bruke selv når du ammer. Disse prevensjonsmidlene inneholder kun gestagen. Eksempler på slike prevensjonsmidler er hormonspiral, P- stav, gestagen P- piller og Minipiller.

Hvis ikke dette er aktuelt kan du også velge en hormonfri prevensjon, som for eksempel kobberspiral eller kondom (Sexogsamfunn, 2016).

Prevensjonsmidler som inneholder både gestagen og østrogen, kalles kombinasjonspreparater. Disse prevensjonsmidlene kan redusere melkemengden din og dersom du ammer, anbefales det at du venter minst seks måneder før du starter med slik prevensjon (Sexogsamfunn, 2016).

Før du får resept på et prevensjonsmiddel vil jordmor eller fastlege undersøke din helsetilstand og forsikre seg om at prevensjonsmiddelet vil passe for deg.

Ønsker du resept på et prevensjonsmiddel kan både jordmor og fastlegen ordne dette for deg (Helsedirektoratet, 2015).

Velger du spiral, får du time til innsetting av denne noen uker senere. Vi setter ikke inn spiralen på 6 ukers kontrollen, da livmoren din ikke er klar for dette helt enda. Det må gjerne gå minimum 8- 12 uker etter fødselen før livmoren er klar for å ta i mot en spiral. Hvor mange uker du må vente før vi kan sette inn spiral avhenger også litt av hvordan fødselen din var (Sexogsamfunn, 2016).

Etter 8- 12 uker har livmoren din krympet inn til normal størrelse igjen, fått en fastere konsistens og befinner seg nå nede i bekkenet ditt.

Er det lenge siden du har tatt celleprøve, kan vi gjøre dette også i forbindelse med spiralinnsettingen. Både jordmor, fastlege og gynekolog setter inn spiraler og tar celleprøver (Sexogsamfunn, 2016).

Husk at slimhinnene i underlivet ditt kan være tørrere en vanlig om du ammer. Når du ammer skilles det ut en rekke hormoner og noen av disse hormonene fører til at slimhinnen nedentil blir tørrere. Ved samleie kan for eksempel bruk av glidemiddel være hjelpsomt under den tiden som du ammer.

Brødmedegg

Kosthold og aktivitet

Har du noen fordøyelsesplager, plagsomme hemoroider, spørsmål rundt kosthold eller fysisk aktivitet, da kan vi snakke om det.

Du kan lese mer om hemoroider HER.

Har du for eksempel hatt svangerskapsdiabetes skal du følges opp etter fødselen også. Blodsukkeret ditt skal kontrolleres hos fastlegen din fire måneder etter fødselen, deretter en gang i året. I sammenheng med blodsukkerkontroll, kan det være fint å snakke litt om kosthold og fysisk aktivitet, da dette er to viktige faktorer i behandling og forebygging av diabetes. Har du fått påvist svangerskapsdiabetes i svangerskapet har du en økt risiko for å utvikle svangerskapsdiabetes i et evt neste svangerskap. Du har også en større risiko for å få diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer senere i livet (Helsedirektoratet, 2017).

Du kan lese mer om trening etter fødselen HER.

Urinlekkasje

Har du problemer med ufrivillig lekkasje av urin, avføring eller luft?

Noen kvinner har ingen lekkasjeproblemer, mens andre kvinner sliter med dette etter fødselen.

Har du fått store fødselsrifter, vil du bli fulgt opp på sykehuset og hos fysioterapeut for opptrening av bekkenbunnen og hjelp til å forebygge ufrivillig lekkasje.

Opplever du ufrivillig lekkasje av urin og/ eller luft de første ukene etter fødselen, er dette helt normalt. Særlig hvis du har født flere barn tidligere. Ufrivillig lekkasje kan komme når du for eksempel må veldig på do og forsøker å holde deg, hoster, nyser eller hopper.

Etter fødselen trenger kroppen din tid til å hente seg inn igjen, før det normaliserer seg hos de aller fleste.

For å styrke opp musklene rundt urinrøret, vagina og endetarmsåpningen, kan du trene bekkenbunnen litt hver dag.

Du kan lese mer om bekkenbunnstrening HER.

Kvinne

Kroppslige endringer

Vi vil kontrollere blodtrykket og pulsen din.

Har du mistet en del blod i forbindelse med fødselen, brukt jerntilskudd eller føler deg trøtt, slapp, sliten eller svimmel, kan det være aktuelt å ta en blodprøve for å kontrollere jernstatusen din.

Mistet du mer en normalt med blod i forbindelse med fødselen har du fått beskjed og blitt kontrollert på sykehuset før du reiste hjem. Hadde du en lav blodprosent som følge av blodtapet, har de på sykehuset informert deg om bruk av jerntilskudd og gitt deg det under sykehusoppholdet (Rosenberg & Westad, 2014).

Kanskje du har vedvarende bekkenplager og smerter?

Du kan lese mer om bekkenplager HER.

Litteraturliste

(Helsedirektoratet, 2014b)

Ammehjelpen. (2017). Amming som prevensjon (LAM). from http://www.ammehjelpen.no

Helsedirektoratet. (2014a). Den første tiden rett etter fødselen. from http://www.helsenorge.no

Helsedirektoratet. (2014b). Nytt liv og trygg barseltid for familien- Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen.   Retrieved 14.10, 2014, from http://helsedirektoratet.no

Helsedirektoratet. (2015). Utvidet rekvireringsrett til helsesøstre og jordmødre for prevensjonsmidler- Helsesøstre og jordmødres administrering av langtidsvirkende, reversibel prevensjon (LARC). from http://www.helsedirektoratet.no

Helsedirektoratet. (2017). Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes. Postpartum oppføling av kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes. . from http://www.helsedirektoratet.no

Rosenberg, M., & Westad, S. (2014). Barselpleie- anemi etter fødsel. from http://www.legeforeningen.no

Sexogsamfunn. (2016). Metodebok for seksuell helse. from http://www.emetodebok.no

 

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: