Stell av den nyfødte

Stell av den nyfødte

Du har kanskje opplevd at barnets hud blir tørr etter fødselen og at huden kan sprekke litt opp rundt ankler eller håndledd?

Du lurer kanskje på om dette er farlig eller normalt?

Les mer om hvordan du skal behandle barnets hud på best mulig måte den første tiden etter fødselen.

Barnets hud gjennomgår store forandringer etter fødselen. Overgangen fra å leve i vann til luft fører til at huden utsettes for uttørking tiden etter fødselen (Kuller, 2014).

Huden beskytter barnet mot blant annet:

  • Væsketap
  • Lys
  • Irritasjoner
  • Regulerer barnets kroppstemperatur
  • Bakterier og virus (Visscher & Narendran, 2014a).

Hudens funksjon og struktur utvikler seg videre etter fødselen og varer helt frem til barnet er ett år gammelt. Endringene bidrar til at hudens beskyttende effekt styrkes og blir en del av barnets immunforsvar (Kuller, 2014; Visscher, 2014). Huden til et nyfødt barn er tynn, sensitiv og utsatt for varmetap på grunn av dens stor overflate og lite underhudsfett (Adejuyigbe et al., 2015).

Hudens endringer etter fødselen:

  • Produksjon av talg- og svettekjertler
  • Endringer i pH- verdi
  • Økt hudtykkelse
  • Økt fuktighet (Kuller, 2014; Visscher, 2014).

Riktig håndtering av barnets hud etter fødselen kan bidra til å forebygge sykdom den første tiden etter fødselen og senere i barnets liv.

Hudens pH er forhøyet rett etter fødselen før den synker igjen etter få dager. Hensikten med en lavere pH er at huden skal fungere som et ledd i kroppens immunforsvar mot bakterier og virus. Endringer i hudens pH- verdi bidrar til å beskytte barnet mot blant annet hudirritasjoner og kan fremme bedre sårtilheling senere i livet (Kuller, 2014).

Bading av det nyfødte barnet få timer etter fødselen kan påvirke barnet negativt i forhold til hypotermi (barnet blir kaldt), økt oksygenforbruk pga stress, gråt, økt hjertefrekvens og lavere oksygeninnhold i blodet. Årsaken til reaksjonene er blant annet kalde omgivelser og at hele kroppen ikke er eksponert for kroppstemperert vann samtidig. Bad med såpe er ikke anbefalt, men solsikkeolje viser seg å bidra til å bygge opp hudbarrieren (Kuller, 2014).

Forskning anbefaler at fosterfettet ikke skal fjernes fra barnets hud og det første badet bør avvente til fettet har spontant trukket inn i barnets hud (Visscher & Narendran, 2014b).

Fosterfett består av 10% protein, 10% fett og 80% vann (Visscher & Narendran, 2014b).

Fosterfettet har flere funksjoner:

  • Beskytter barnets hud mot infeksjon
  • Reduserer hudens permeabilitet
  • Fungerer som en barriere
  • Utvikler riktig pH- verdi i huden
  • Fremmer sårtilheling
  • Forebygger væsketap
  • Virker fuktighetsgivende og rensende (Kuller, 2014; Visscher & Narendran, 2014b).

I enkelte tilfeller kan det allikevel være nødvendig at barnet ditt må bades noen timer etter fødselen. Eksempel på dette kan være hvis barnet ditt har mye hår som er dekket med fosterfett eller blod. Håret har da vanskeligheter med å tørke og kan medføre at barnet blir kaldt.

Baby

Ved fødselen har barnets hud en nøytral pH (pH 7). Dagene etterpå synker pH- verdien og huden blir ”surere”. Årsaken til dette er at huden skal bygge opp en beskyttelse mot bakterier. Denne prosessen tar rundt 3 mnd. Fosterfettet bidrar positivt i denne prosessen og det anbefales derfor å la fettrestene forbli på huden etter fødselen. Hudpleieprodukter med for høy pH kan forstyrre denne prosessen (Visscher & Narendran, 2014a). Forskning refererer til at nyfødte som ble badet med en mild såpe hadde økt hudtørrhet enn de som kun ble vasket med vann (Lavender et al., 2013).

Noen hevder at fosterfett i hudfolder under armer eller lyske kan medføre sårhet. I så tilfelle kan fettansamlingen her gnis forsiktig utover.

Badestell av den nyfødte

Vann alene klarer ikke fjerne avføringsrester og talg. Etter hvert som det nyfødte barnet blir eldre kan vann og en mild, uparfymert såpe brukes. Såpen kan ha en pH- verdi mellom 5,5- 7. På den måten vil forstyrrelser av hudens pH- verdi minimeres (Lavender et al., 2013). Såpe som har pH over 7 kan øke risikoen for hudirritasjon og nedbryting av hudens barriere. Det anbefales å minimer antall forskjellige hudpleieprodukter og heller ta i bruk kun det som er mest nødvendig.

  • Produktene bør være trygt testet og egnet for nyfødte. Det vil si at produktet for eksempel ikke svir ved kontakt med øynene eller gir hudirritasjon.
  • Vær oppmerksom på at produkter som er merket ”naturlig” eller ”økologisk” høres hudvennlig ut, men kan være uegnet for nyfødte.
  • Produktet bør inneholde et konserveringsmiddel som har blitt godkjent for bruk på barnehud og produktet bør komme i tube fremfor glass hvor innholdet kan bli forurenset av bakterier fra hånden din (Kuller, 2014).

Til slutt, rundt 65 % av olje og urenheter kan bli vasket bort fra barnets hud med vann, resterende urenheter som urin- og avføringsrester bør fjernes med mild såpe (Kuller, 2014). De første ukene etter fødselen bør bleieområdet kun vaskes med vann. Om våtservietter skal brukes bør produktet verken inneholde alkohol eller parfyme. Zinksalve kan brukes i bleieområdet for å forebygge irritasjon forårsaket av urin og avføring (Hughes, 2011).

Påføring av fuktighetsgivende produkter på barnets hud bør være moderat.

Tilførsel av for mye fuktighet kan føre til for eksempel:

  • Forstyrrelser i fettsammensetningen i huden
  • Cellehevelse
  • Økt permeabilitet
  • Hudirritasjon
  • Betennelse

Det er normalt at huden til et fullbårent barn utvikler tørrhet de første to ukene etter fødselen i varierende grad. Etter to uker øker hudens evne til å binde vann og tørrheten avtar. Hudens tørrhet er et tegn på tilpasning fra livet i vann til luft. Tilpassete hudpleieprodukter kan benyttes ved påfallende tørr hud for å gjenopprette, normalisere og bevare hudens fuktighet (Visscher & Narendran, 2014a).

Senere bad

Barnets kropp inkludert skuldrene bør være under vann og temperaturen i rommet må være behagelig. Kroppstemperaturen til barnet bør være lik eller over 36,8 grader og badevannet 36- 37 grader (kjenn temperaturen på badevannet med albuen). Dette bidrar til en mer stabil kroppstemperatur og redusert varmetap hos barnet. Badets varighet bør holdes kort for å forebygge kuldestress og begrense eksponeringen, anbefalt lengde er 5 minutter. Unngå skrubbing. Barnet kan bades 2- 3 ganger per uke. Hyppigere bading kan tørke ut barnets hud og påvirke utviklingen av hudens bakterieflora. Bad før leggetid kan bedre barnets søvnkvalitet (Kuller, 2014). Bruk evt. en såpe med pH 5,5 (Hughes, 2011).

På barselavdelingen kan du stille spørsmål og få veiledning i stell av ditt nyfødte barn. Benytt deg av denne muligheten uavhengig av om du har fått ditt første eller tredje barn. Ingen spørsmål er dumme og de som jobber på barselavdelingen er der for å hjelpe deg.

Litteraturliste

Adejuyigbe, E. A., Bee, M. H., Amare, Y., Omotara, B. A., Iganus, R. B., Manzi, F., . . . & Hill, Z. E. (2015). «Why not bathe the baby today?»: A qualitative study of thermal care beliefs and practices in four African sites. BMC pediatrics, 15, 156. doi: 10.1186/s12887-015-0470-0

Hughes, K. (2011). Neonatal skin care: Advocating good practice in skin protection. British Journal of Midwifery, 19(12), 773-775. doi: 10.12968/bjom.2011.19.12.773

Kuller, J. M. (2014). Update on Newborn Bathing. Newborn and Infant Nursing Reviews, 14(4), 166-170. doi: 10.1053/j.nainr.2014.10.006

Lavender, T., Bedwell, C., Roberts, S. A., Hart, A., Turner, M. A., Carter, L. a., & Cork, M. J. (2013). Randomized, Controlled Trial Evaluating a Baby Wash Product on Skin Barrier Function in Healthy, Term Neonates. Journal of Obstetric, Gynecologic, & Neonatal Nursing, 42(2), 203-214. doi: 10.1111/1552-6909.12015

Visscher, M. (2014). A Practical Method for Rapid Measurement of Skin Condition. Newborn and Infant Nursing Reviews, 14(4), 147-152. doi: 10.1053/j.nainr.2014.10.002

Visscher, M., & Narendran, V. (2014a). Neonatal Infant Skin: Development, Structure and Function. Newborn and Infant Nursing Reviews, 14(4), 135-141. doi: 10.1053/j.nainr.2014.10.004

Visscher, M., & Narendran, V. (2014b). Vernix Caseosa: Formation and Functions. Newborn and Infant Nursing Reviews, 14(4), 142-146. doi: 10.1053/j.nainr.2014.10.005

%d bloggere liker dette: