Har barnet ditt stramt tungebånd?

baby og stramt tungebånd

Stramt eller kort tungebånd er et tema som opptar mange foreldre og det er faktisk en god del barn som blir født med denne problemstillingen. Selv om stramt tungebånd er forholdsvis vanlig vil ikke alle barn født med denne tilstanden få problemer eller ha behov for behandling. Tungebåndet kan tøyes eller strekkes naturlig over tid ved at tungen er i normal bevegelse. På den måten vil tungen få en tilfredsstillende funksjon uten medisinske tiltak (Power & Murphy, 2014).

Vanlige tegn på stramt tungebånd er den hjerteformete tungen som oppstår fordi strengen under tungen er for stram. Den stramme strengen vil holde tilbake tungespissen slik at det dannes en grop i midtre del av tungen og tungens fremre del vil også holdes igjen slik at barnet ikke klarer å strekke frem tungen over nedre gum i munnen (NKA, 2009). Barnet kan ha stramt tungebånd selvom de ikke har denne hjerteformete tungen.

Disse symptomene er det første og kanskje det enkleste å legge merke til hos barnet kort tid etter fødselen, men tar du et dypdykk ned i temaet vil du oppleve at stramt tungebånd omfatter så mye mer en disse to symptomene (B. Ghaheri, 2015).

Stramt tunge- og/ eller leppebånd

Tungebåndene deles inn i fremre og bakre. Det fremre tungebåndet er enkleste å observere og diagnostisere. Det fremre tungebåndet sitter under barnets tunge. Du kan se det når barnet for eksempel gråter eller har åpen munn og strekker tungen fremover. Hos noen barn kan du se denne strengen lett, men hos andre er ikke strengen like synlig.

Det bakre tungebåndet sitter lenger bak på tungen under slimhinnen i munnen. Dette tungebåndet er vanskeligere å se og mer utfordrende å diagnostisere. Den som diagnostiserer og behandler dette tungebåndet har gjerne mer trening, kunnskap og erfaring om akkurat dette tema. Om det bakre, fremre eller begge tungebåndene er stramme/ for korte vil dette påvirke tungens bevegelsesfrihet.

Det er ikke bare tungebåndene som kan være for stramme/ korte, men vi har også et bånd som sitter under overleppen. Leppebåndet er det båndet som holder overleppen fast til gommen i øvre del av munnen. Er dette båndet for stramt kan barnet for eksempel ha problemer med å få et godt sugetak under amming.

Det finnes flere variasjoner av stramt tung- og/ eller leppebånd, enten kan en av båndene være stramme, flere av dem eller alle (B. Ghaheri, 2015).

Konsekvenser av stramt tunge- og/ eller leppebånd

Stramt tunge- og/ eller leppebånd kan føre til ulike ammeutfordringer som for eksempel nedsatt melkeproduksjon, klikkelyder i forbindelse med amming, dårlig tømming av brystet og såre brystknopper som kan være smertefullt for mor. Ufullstendig tømming av brystet kombinert med såre brystknopper kan blant annet føre til tette melkeganger, brystbetennelse og for noen Raynauds fenomen (hvite brystknopper).

Reynauds fenomen kan du lese mer om HER.

Barnet kan ha vanskeligheter med å få i seg tilstrekkelig næring, være urolig, gråte mye, ha luftplager, sure oppstøt, magesmerter eller få gjentakende sopp i munnen (Bordvik, 2016; B. Ghaheri, 2014b; Siegel, 2016). Senere i livet kan problemer med for eksempel fordøyelsen, tenner og uttale av ord utvikle seg (Edmunds, Miles, & Fulbrook, 2011; Myren, Myr, & Tufte, 2015).

Babypåstranden

Hvem har kunnskap om stramt tunge- og/ eller leppebånd?

På barselavdelingen kan jordmor eller barnepleier observere om strengen under barnets tunge er for stram/ kort. Dette kan gjøres ved for eksempel å se på barnets sugetak, tungeform og følge med på hvordan ammingen går. Jordmor og barnepleier gjør sine observasjoner, men det er barnelege som vil foreta en vurdering og avgjøre om barnet har stramt tungebånd eller ikke.

De fleste barn blir undersøkt av barnelege ved ca. ett døgns alder eller tidligere ved behov. Barnelegeundersøkelsen omfatter mange sjekkpunkter, så hvis du lurer spesifikt på tungebåndet kan det være lurt å stille spørsmålet direkte under undersøkelsen. Du kan eventuelt snakke med jordmor eller barnepleier i forkant av undersøkelsen. På de fleste sykehus vil barnepleier være med deg inn på undersøkelsen og kan for eksempel snakke med barnelegen for deg.

Har barnet stramt fremre tungebånd vil barnelege vurdere om det er nødvendig med behandling. Behandlingen medfører minimal smerte for barnet og omfatter et lite klipp med en saks i strengen under barnets tunge slik at den blir ”løsere/ lenger”.  På den måten vil tungen bli mer frigjort og øke sin mobilitet i barnets munn. Flere opplever at problemet forsvinner eller blir bedre etter denne behandlingen, mens andre har behov for ytterliggere hjelp etter at de har reist hjem fra sykehuset (Myren et al., 2015; NKA, 2009).

Opplever du dager, uker eller måneder etter fødselen at barnet fortsatt har problemer med stramt tunge- og/ eller leppebånd, enten om det er fremre eller bakre tungebånd og/ eller leppebånd må du i dag oppsøke privat spesialist som har inngående kunnskap om tema. Kostnadene rundt en evt videre behandling må du i de fleste tilfeller dessverre dekke selv.

Videre behandling av stramt tunge- og/ eller leppebånd

Flere forskningsartikler ser på hvilke effekt behandling av stramt/ kort tunge- og/ eller leppebånd har. Mange studier angir at behandling av tilstanden gir gode resultater for både mor og barn. Andre studier formidler at mor opplevde mindre sårhet og smerter fra brystene under amming kort tid etter behandlingen, men angir en usikkerhet rundt hvilke nytteeffekt behandlingen har på lengre sikt og ønsker mer forskning på feltet (O´shea et al., 2017).

Behandlingen av bakre tungebånd og leppebånd går ut på at de stramme/ korte båndene klippes eller kuttes ved hjelp av saks eller laser for at tunge og/ eller overleppe skal få en større bevegelsesfrihet. Behandlingen som blir utført på de bakre tungebåndene kalles også for et diamantklipp, på bakgrunn av formen klippet har. Inngrepet utføres raskt og barnet opplever lite smerter. De minste barna får påsmurt bedøvelseskrem og større barn kan i tillegg få lokalbedøvelse. Etter inngrepet kan du amme eller gi flaske til barnet. Ukene etter behandlingen skal tunge og/ eller leppe tøyes regelmessig slik at sårene ikke gror sammen igjen. På den måten blir resultatet best mulig (Geddes et al., 2008; B. A. Ghaheri, Cole, Fausel, Chuop, & Mace, 2016; Power & Murphy, 2014).

Tøying uker etter behandlingen vil nok for mange foreldre oppleves utfordrende. Kanskje barnet er urolig, gråter mye, viker unna eller lukker munnen når du nærmer deg med hendene. For at tøyingen skal bli litt enklere å gjennomføre kan du for eksempel få noen tips ved å trykke HER. I dette innlegget skriver Jordmornytt om ”Smertelindring hos nyfødte”. Her finner du flere smertelindrende tiltak uten medisiner.

Ønsker du å se eksempler på hvordan stramt tungebånd ser ut og kan behandles, se HER (Lorentsen & Erikstad, 2016).

Ønsker du mer informasjon om stramt tunge- og/ eller leppebånd kan du se nærmere på noen av referansene i litteraturlisten.

Engasjerte foreldre

Jeg leser stadig om frustrere og slitne foreldre som har opplevd manglende støtte, forståelse og hjelp i møte med offentlig helsevesen. Det offentlige helsevesen har et lite behandlingstilbud og foreldre til barn som sliter med stramt tunge- og/ eller leppebånd må dessverre henvende seg til spesialister i den private sektoren. Diagnostisering, behandling og oppfølging her kan være kostbart (Bordvik, 2016; B. Ghaheri, 2015).

Jordmornytt har vært i kontakt med Norsk kompetansetjeneste for amming (NKA) da disse har mye kunnskap om dette tema og amming generelt. NKA formidler at de jobber med denne problemstillingen og vil utarbeide en veileder som omfatter tema. På den måten vil trolig det offentlig helsevesen på sikt få økt kunnskap og bedre muligheter til å bidra med et godt behandlingstilbud til de barn som har behov for det. En veileder vil være nødvendig slik at helsepersonell blir enige om en felles forståelse av tilstanden, hvordan helsepersonell skal få opplæring i å diagnostisere, behandle og følge opp disse barna på en god måte.

Stramt tunge- og/ eller leppebånd er et tema som er litt ”i vinden” for tiden, et reelt problem for mange barn og som opptar mange foreldre. Hvis du søker litt rundt på internett vil du finne på Facebook en side som heter ”Norsk støttegruppe for stramt leppe- og tungebånd”. Det er ikke helsepersonell som driver denne siden, men av mødre med barn som har hatt utfordringer omkring stramt leppe- og/ eller tungebånd. På denne siden kan medlemmene dele erfaringer, meninger, bilder og tanker rundt tema. Mødre har selv funnet forskning, informasjon og tilegner seg kunnskap om hvordan tilstanden diagnostiseres eller behandles og gir tips til hvor andre mødre kan henvende seg for å få hjelp.

Venniner

Som jordmor er jeg imponert over hvor mye ressurser, tid og engasjement disse mødrene har lagt ned på denne siden. For ikke å snakke om hvordan dere hjelper, kommuniserer med og støtter hverandre.

Stramt tunge- og/ eller leppebånd har fått et økt fokus og blitt anerkjent som en tilstand som kan kreve oppfølging og behandling takket være engasjerte foreldre (B. Ghaheri, 2014a). Når det blir utarbeidet nasjonale retningslinjer og veiledning om stramt tung- og/ eller leppebånd vil helsepersonell ha noe konkret å forholde seg til og det vil bli enklere å informere, diagnostisere, behandle og følge opp barn med denne tilstanden (O´Callahan, Macary, & Clemente, 2013).

Litteraturliste

Bordvik, M. (2016). – Leger har lite kunnskap om utbredt problem. from http://www.dagensmedisin.no

Edmunds, J., Miles, S., & Fulbrook, P. (2011). Tongue- tie and Breastfeeding: A Review of the Literature. Breastfeeding Review, 19(1). doi: https://http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21608523

Geddes, D. T., Langton, D. B., Gollow, I., Jacobs, L. A., Hartmann, P. E., & Simmer, K. (2008). Frenulotomy for breastfeeding infants with ankyloglossia: effect on milk removal and sucking mechanism as imaged by ultrasound. Pediatrics, 122(1), 188- 194. doi: 10.1542/peds.2007-2553

Ghaheri, B. (2014a). Diagnosing tongue- tie in a baby is not a fad. from http://www.drghaheri.com

Ghaheri, B. (2014b). How does an upper lip tie affect breastfeeding?   , from http://www.drghaheri.com

Ghaheri, B. (2015). The misunderstanding of posterior tongue tie anatomy and release technique. from http://www.drghaheri.com

Ghaheri, B. A., Cole, M., Fausel, S. C., Chuop, M., & Mace, J. C. (2016). Breastfeeding improvement following tongue- tie and lip- tie release: A prospective cohort study. Laryngoscope, 127(5). doi: 10.1002/lary.26306

Lorentsen, H. M., & Erikstad, V. B. (2016). Tilde gråt ustanselig- en mobilvideo forklarte hvorfor.

Myren, V. S., Myr, R., & Tufte, E. (2015). Tungebånd stramt/ kort. from http://www.ammehjelpen.no

NKA. (2009). Ammeveiledning. from http://oslo-universitetssykehus.no

O´Callahan, C., Macary, S., & Clemente, S. (2013). The effects of office- based frenotomy for anterior and posterior ankyloglossia on breastfeeding. Int J Pediatr Otorhinolaryngol., 77(5). doi: 10.1016/j.ijporl.2013.02.022

O´shea, J. E., Foster, J. P., O´Donnell, C. P. F., Breathnach, D., Jacobs, S. E., Todd, D. A., & Davis, P. G. (2017). Frenotomy for tongue- tie in newborn infants. Cochrane Neonatal Group(3). doi: 10.1002/14651858.CD011065.pub2

Power, R. F., & Murphy, J. F. (2014). Tongue- tie and frenotomy in infants with breastfeeding difficulties: achieving a balance. Archives of Disease in Childhood. doi: http://dx.doi.org/10.1136/archdischild-2014-306211

Siegel, S. A. (2016). Aerophagia Induced Reflux in Breastfeeding Infants With Ankyloglossia and Shortened Maxillary Labial Frenula (Tongue and Lip Tie). Int. J Clin Pediatr., 5(1), 6-8. doi: http://dx.doi.org/10.14740/ijcp246w

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: